Nedgang i antall rapporterte krefttilfeller i tidlig fase av covid-19-pandemien på tvers av de nordiske landene
Nedgang i antall meldinger i løpet av april-mai ble observert i fem land, med størst nedgang i Sverige. Høsten 2020 var antallene nesten tilbake til normalen for Danmark, Norge og Island, mens det i Sverige og Finland fortsatt var færre meldinger enn normalt. Dette førte til en estimert nedgang i antall nye maligne tilfeller på 6,2 % i Sverige og 3,6 % i Finland.
På Færøyene var antall meldinger innenfor tilfeldig variasjon, og utgjorde dermed ingen signifikant endring.
I denne nordiske sammenligningen har forskere fra Karolinska Institutet og representanter fra de nordiske kreftregistrene sammenlignet meldinger kreftregistrene mottok i løpet av 2020 med tilsvarende rapportering i årene før pandemien. Datagrunnlaget i studien var patologimeldinger som er sendt til kreftregistrene i Norden. Patologimeldingene er av høy kvalitet og er den informasjonen som raskest sendes til kreftregistrene fra helsetjenesten etter diagnosen er stilt.
Siden tallene i denne studien kun er basert på én kilde, samsvarer de ikke helt med den offisielle forekomsten som er publisert i, blant annet, Cancer in Norway 2020.
I alle land, unntatt Færøyene, gikk det månedlige antallet nye krefttilfeller ned i løpet av april-mai 2020. Den største nedgangen ble observert i Sverige, hvor antallet nye tilfeller i mai 2020 var 31 % lavere sammenlignet med samme måned i 2019. Betydelig nedgang i nye maligne tilfeller i april og mai ble også funnet i Finland (-24 % mai), Danmark (-16 % april) og Norge (-15 % april), mens det var ikke-signifikant på Island (-17 % april). I Danmark, Norge, Sverige og Finland steg rapporteringsratene i andre halvdel av 2020 til nesten samme nivå som i 2019. I Sverige og Finland kompenserte imidlertid ikke økningen for nedgangen i april-mai, noe som resulterte i en reduksjon på henholdsvis -6,2 % og -3,6 % for hele 2020 sett under ett. Rapporteringen for in situ-tilfeller fulgte samme mønster for de fleste landene. For Sverige ble det imidlertid også rapportert lavere forekomster av in-situ-tilfeller høsten 2020.
Covid-19-pandemien førte til en nedgang i antallet rapporterte nye krefttilfeller i de nordiske landene i 2020, med den mest uttalte reduksjonen i Sverige. Mulige forklaringer inkluderer alvorlighetsgraden av pandemien, midlertidig stans av screeningaktiviteter og endringer i helsesøkende atferd i allmennheten. Kreftscreeningsprogrammer ble stanset i ulik grad i de nordiske landene i den tidlige fasen av pandemien, og det var også regionale variasjoner og forsinkelser innad i de enkelte landene.
Til tross for forskjellene i pandemi-håndteringen i de ulike nordiske landene, tyder våre funn på at alvorlighetsgraden av pandemien har hatt en større effekt på kreftdiagnostikken enn samfunnsmessige restriksjoner.
Fortsatt overvåking av krefttrender er nødvendig
– Vår studie viser lignende mønstre for nedgang i de nordiske landene i april-mai 2020, med den sterkeste nedgangen i Sverige. Det er viktig å merke seg at den tidlige fasen av pandemien var en periode med usikkerhet som kan ha påvirket befolkningens atferd med hensyn til å søke helsehjelp for kreftsymptomer. Screening ble stanset i noen land, og i de landene screeningen forble åpen ble det fortsatt rapportert lavere oppmøteprosent noen steder, sier Siri Larønningen, som har vært én av totalt fem medforfattere fra Kreftregisteret i denne studien.
– Det var en økning i kreftratene høsten 2020 i alle land, selv om denne oppgangen ikke fullt ut kompenserte for nedgangen i april-mai i Sverige og Finland. Det er derfor behov for å overvåke om forsinkelser i kreftdiagnosen vil føre til økte forekomster av sykdom i mer alvorlig stadium. Selv om det var markante forskjeller i innsatsen for å redusere pandemien i de nordiske landene, viser funnene våre lignende mønstre på tvers av land, spesielt i begynnelsen av pandemien.
– Vårt neste skritt er å fortsette å overvåke kreftratene i samarbeid med nasjonale initiativ i hvert land. Spesielt er det viktig å bruke kvalitetssikrede data for å overvåke den fremtidige stadiefordelingen av kreft, understreker Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.
