Mammografiprogrammet feirer 25 år

Kreftregisteret og Mammografiprogrammet markerer i disse dager at det er 25 år siden organisert mammografiscreening startet i Norge.

Jubileet markeres med en nasjonal fagkonferanse 13. og 14. juni, og utgivelse av en rapport som oppsummerer 25 års resultater.

Rapporten viser at resultatene har vært stabilt gode og innenfor kravene i norske og europeiske retningslinjer for mammografiscreening.

Mammografiprogrammet leder, Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, er fornøyd med de solide resultatene, men er likevel tydelig på at nå er tiden moden for endringer.

- Innføringen av Mammografiprogrammet har bidratt til at mer enn 100 kvinner årlig reddes fra å dø av brystkreft, sier Hofvind. – Det er veldig bra, men vi må bli bedre.

- Gjennom 25 år har vi også sett en stabil andel kvinner som får påvist brystkreft mellom mammografiundersøkelsene – hvor lenge skal vi godta at slike tall forblir uendret, når vi vet at dette er brystkreft som ofte har dårligere prognose og at et mer tilpasset tilbud kunne redusert andelen, spør hun.

Hofvind sier dette bare er ett eksempel på områder der hun gjerne skulle sett at det var muligheter for å endre og tilpasse programmet, selv om hun understreker at dagens mammografiprogram er et trygt og solid tilbud som hun er stolt over å være leder for.

Et mer tilpasset screeningprogram?

Mammografi er den beste screeningmetoden vi har i dag, men er ikke 100% sikker. Tiden er moden for å ta Mammografiprogrammet et steg videre, teste og finne bedre løsninger, mener Hofvind.  

- Kunnskapen om brystkreft og mammografiscreening er langt større i dag enn for et kvart århundre siden, da Mammografiprogrammet startet, sier hun, og mener dette bør tas til følge.

Blant annet vet vi at såkalt mammografisk tette bryst – som vil si å ha mye tett kjertelvev i brystet – ikke bare er en risikofaktor i seg selv for å utvikle brystkreft, men også øker risikoen for at brystkreftsvulster ikke blir oppdaget på mammografi. Dette skyldes at mammografibilder framstiller tett kjertelvev med samme grånyanse som kreftsvulster har, og dermed kan gjøre det vanskelig å oppdage svulsten hvis den skjules i det tette kjertelvevet.

- Nå i 2022 vet vi at mammografi ikke er det beste for kvinner med ekstremt tette bryst. Det er heldigvis bare om lag 3 prosent av de snart 650 000 kvinnene i målgruppen dette gjelder, men til disse kvinnene skulle vi så gjerne kunnet tilby en mer effektiv undersøkelsesmetode enn mammografi, sier Hofvind.

Hun sier at det tidligere i år kom nye anbefalinger fra en europeisk ekspertgruppe om at kvinner med ekstremt tette bryst burde tilbys MR som screeningundersøkelse i stedet for mammografi, og mener dette også er aktuelt å vurdere i Norge. Hun sier ultralyd også kan være godt egnet som tillegg til mammografi for kvinner med ekstremt tett kjertelvev.

-Kunstig intelligens er framtiden

Hofvind er også overbevist om at kunstig intelligens er en nøkkelfaktor for et mer moderne, presist og kostnadseffektivt screeningprogram i Norge. Hun sier flere studier både internasjonalt og fra Mammografiprogrammet pågår og viser lovende resultater, både for samfunnet og kvinnene, for bruk av kunstig intelligens i vurdering av mammografibilder.

- Studiene våre tyder på at kunstig intelligens kan bidra i vurdering av mammografibilder på en slik måte og i et slikt omfang at vi kunne spart betydelige legeressurser i Mammografiprogrammet, uten at det går på bekostning av kvaliteten og kvinnenes trygghet, sier Hofvind.

Les her om Mammografiprogrammets prosjekter innen kunstig intelligens.

Hun understreker at det trengs flere studier og mer kunnskap før kunstig intelligens kan innføres, men er likevel optimistisk med tanke på hva som kan oppnås.

- De nyeste krefttallene viser at brystkreft fortsatt er en alvorlig sykdom som berører mange kvinner i Norge. Vi må fortsette å jobbe for å øke fordelene og redusere ulempene for kvinnene i Mammografiprogrammet, og det kan vi gjøre ved å tilpasse og effektivisere programmet, basert på kunnskapen vi har opparbeidet gjennom alle disse årene, sier Hofvind.

Hofvind er tydelig på at dagens ressurstilgang for Mammografiprogrammet ikke er tilstrekkelig for å gjennomføre alle endringer som trengs, og sier også at Kreftregisteret ikke har myndighet til å ta de beslutningene og prioriteringene som er nødvendige for å kunne gjennomføre aktuelle endringer.

- Vi trenger et felles løft med helsemyndigheter og helseforetakene for å kunne gjennomføre denne type omlegginger i Mammografiprogrammet, så nå håper vi dette 25-årsjubileet gir oss en god anledning til å snakke om alt som er oppnådd og hva vi trenger videre, slik at vi alle ser behovene, avslutter hun.

Brystkreft 

Takket være tidlig oppdagelse og bedre behandling, overlever de fleste kvinner i dag sin brystkreftdiagnose.

Flere behandles også mer skånsomt fordi sykdommen oftest oppdages i et tidlig stadium av utviklingen. Dette gir færre bi- og seneffekter, noe som igjen har positiv effekt på senere livskvalitet hos kvinnene som rammes.

Les mer om brystkreft og utviklingen over tid her.

Figur: Trender i forekomst (rød), dødelighet (rosa) og 5 års relativ overlevelse (brun) av brystkreft blant kvinner i perioden 1965-2020. Fra Cancer in Norway 2021, fig. 9.1-M.