Kunstig intelligens viser lovende resultater i screening for brystkreft

I den nye studien har en gruppe norske og internasjonale forskere sammenlignet resultater fra et dataprogram som bruker kunstig intelligens til å vurdere screeningbilder med standard tydemetode i Mammografiprogrammet, der to leger vurderer bildene uavhengig av hverandre.

 - Vi fant at nesten 9 av 10 brystkrefttilfeller som en eller begge legene hadde oppdaget ved screening, også ble plukket ut av kunstig intelligens-programmet. Dette er gode resultater, sier Solveig Hofvind, prosjektleder og leder for Mammografiprogrammet.

Også tidligere studier har vist lovende resultater for kunstig intelligens når det gjelder evne til å oppdage kreft, men det er begrenset kunnskap både i Norge og internasjonalt om hvordan teknologien fungerer i reelle screeningsituasjoner.

Dette er Mammografiprogrammet i ferd med å gjøre noe med.

Kan gjøre det mulig å oppdage brystkreft enda tidligere

I studien undersøkte forskergruppen også hvordan kunstig intelligens fungerte for såkalt intervallkreft, det vil si brystkreft oppdaget mellom to screeningundersøkelser.

I et screeningprogram vil det alltid være intervalltilfeller, men at det er ønskelig å redusere andelen, blant annet fordi disse krefttilfellene ofte er av en mer aggressiv type.

I studien fant forskerne at nesten halvparten av kvinnene med intervallkreft ble plukket ut av kunstig intelligens-programmet.

 - Dette er også veldig lovende, og kan tyde på at kunstig intelligens vil gjøre det mulig å oppdage brystkreft enda tidligere enn det legene i screeningprogrammet gjør dag, sier Hofvind.

Når brystkreft oppdages i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen, kan flere kan få mer skånsom behandling og færre dø av sykdommen. Dette er målet for Mammografiprogrammet.

- Verdifullt å finne de som ikke har brystkreft

En viktig årsak til at kunstig intelligens for tiden blir testet i mammografiscreening både i Norge og internasjonalt, er at det å vurdere mammografibilder i screening utgjør en betydelig arbeidsbelastning for legene.

Årlig møter mer enn 250 000 kvinner i Mammografiprogrammet, og alle deres bilder skal tydes av to røntgenleger. En standardundersøkelse består av to bilder av hvert bryst, og til sammen utgjør dette mer enn 1 million mammografibilder og 2 millioner lege-vurderinger årlig.

I tillegg kommer at de fleste kvinner har helt normale mammografibilder uten tegn til brystkreft.

Det er derfor svært lovende at kunstig intelligens-systemet fungerte veldig godt for å identifisere de mammografibildene som ikke hadde brystkreft.

 - Dette tyder på at teknologien trygt kan brukes for å velge ut en viss andel screeningundersøkelser som ikke trenger å vurderes av to leger. Dette kan bli svært tidsbesparende for legene og dermed også for samfunnet, sier Hofvind.

Hun understreker samtidig at betydelig arbeid gjenstår før slike programmer kan tas i ordinær bruk fordi de først må testes på ulike maskiner, på ulike steder og med forskjellig bruk av programmene, slik at vi kan få maksimal effekt, uten å tape noe for den enkelte kvinne.

Studien er den største av sitt slag til dags dato, og resultatene vil bidra til å etablere et grunnlag for fremtidig forskning.

Hofvind peker på at det er viktig å få mer kunnskap om hvilke type brystkreftsvulster kunstig intelligens klarer å identifisere, og om det er noen type svulster som er mer utfordrende å finne for denne teknologien.

 - Resultatene fra studien indikerer at kunstig intelligens vil få stor verdi for vurdering av screeningbilder i Mammografiprogrammet i fremtiden, sier Hofvind. - Vi forventer at det største potensialet ligger i å redusere legenes tydevolum ved at kunstig intelligens brukes til å finne de mammografibildene som ikke har brystkreft.

Hofvind sier Kreftregisteret er i full gang med å planlegge prosjekter som skal teste ut forskjellige scenarier for kunstig intelligens i Mammografiprogrammet, både ved å bruke opplysninger fra allerede screenede kvinner og for å teste ut i en normal screeningsituasjon.

Du kan lese mer om Kreftregisterets forskning innen maskinlæring her.

Om studien

Studien er basert på opplysninger fra nesten 123 000 screeningundersøkelser utført på mer enn 47 000 kvinner ved fire brystsentre i Mammografiprogrammet.

Datasettet inkluderte 752 brystkrefttilfeller oppdaget ved screening og 205 såkalte intervallkrefttilfeller, som vil si brystkreft oppdaget mellom to screeningsrunder.

Studien utgår fra et prosjekt som er finansiert med Rosa sløyfe-midler gjennom Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.