Økt risiko for kreft blant brannmenn
I en ny studie av 3881 brannmenn i Norge som jobbet mellom 1913 og 2018, fant vi økt risiko for kreft i urinveier, strupe og brysthinne sammenlignet med den generelle befolkningen.
Studien er en del av et større prosjekt om helserisiko og helseeffekter ved brannslokking (HERO). Studien er ledet av Sintef, med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Kreftregisteret og RISE Fire Research som samarbeidspartnere. Niki Marjerrison, ph.d.-stipendiat ved Kreftregisteret, er hovedforfatter av artikkelen som nå er publisert i Scandinavian Journal of Work, Environment and Health.
Artikkelen beskriver de første resultatene fra den nyetablerte kohorten som inkluderer alle ansatte ved 15 brannvesen i Norge. Her er de fleste områder av Norge representert, inkludert de største byene.
Brannkonstabler er utsatt for mange kjente og mulige kreftfremkallende stoffer i brannrøyk. Dette inkluderer bl.a. PAHer (polysyklisk aromatisk hydrocarboner), asbest, ulike organiske løsemidler og dieseleksos som kan tas opp enten via luftveiene eller huden.
Denne første studien hadde søkelys på kreftformer med en kjent sammenheng med de kreftfremkallende eksponeringene som forekommer ved brannbekjempelse.
Blant de som har jobbet i over 30 år og de som ble ansatt for over 40 år siden, er risikoen for både strupekreft og brysthinnekreft over dobbelt så høy sammenlignet med befolkningen for øvrig.
Bedre utsikter for nyere brannkonstabler
Blant de som har startet å jobbe som brannkonstabel mer nylig så man ingen slik økt risiko.
- En forklaring på dette kan være at eksponeringene i nyere tid er blitt lavere gjennom bedre kvalitet på og bedre rutiner for bruk av verneutstyr. Et sikrere svar på dette spørsmålet krever imidlertid av vi følger opp kreftforekomsten i denne gruppen over lengre tid, fordi kreftsykdom oftest oppstår flere år etter at påvirkningen har skjedd, sier Marjerrison, ph.d.-stipendiat ved Kreftregisteret.
Veien videre
Dessverre har vi ikke informasjonen om livsstil, for eksempel om sigarettrøyking. Brannmenn må være i god form for å utføre arbeidet sitt, og dersom det er slik at de røyker mindre enn befolkningen, kan det kamuflere noe av den økt kreftrisikoen, for eksempel for lungekreft. Vi har heller ikke historiske målinger om stoffer i branner eller detaljerte opplysninger om den enkeltes utrykninger.
For tiden jobber vi med å lage indikatorer for eksponering for den enkelte basert på brannstatistikk fra kommunene, individuell arbeidshistorie og informasjon om arbeidsforhold ved brannetatene. Da vil vi kunne sammenligne lav- og høyeksponerte brannmenn i kohorten for å se nærmere på mulig arbeidsrelatert kreftrisiko.
Studien er en del av prosjektet Kreftrisiko blant brannmenn. Prosjektleder er Kristina Kjærheim, forsker i Kreftregisteret. Les mer om prosjektet her.
