Over 35.000 nye krefttilfeller i 2020

Kreftforekomsten i 2020 lå omtrent på samme nivå som for 2019. – Akkurat i pandemi-året 2020 er det faktisk en god nyhet at vi ikke ser en kraftig nedgang i forekomsten, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.
Sist oppdatert: 20.09.2021

Hovedbudskapet fra krefttallene for hele 2020 er at en kraftig og generell nedgang i kreftdiagnostikk har uteblitt, konstaterer Kreftregisteret.

Kreftstatistikken publiseres 21. september i rapporten Cancer in Norway.

Se også tallene i Kreftregisterets dynamiske statistikkbank (blir tilgjengelig fra kl 10:00 tirsdag 21.september)

Det har vært knyttet bekymring til om det nå er et ekstra stort antall uoppdagede krefttilfeller ute i samfunnet, når koronapandemien har tatt mye fokus. I det store og det hele viser det seg imidlertid nå at kreftforekomsten lå på forholdsvis likt nivå i 2020 som i 2019.

Da krefttallene for 2019 ble publisert, hadde Kreftregisteret registrert 34.979 nye krefttilfeller – og antallet for 2020 er noe høyere enn dette, med 35.515 nye tilfeller.

Giske Ursin halvprofil250.jpg

– Det betyr at pandemien neppe har preget kreftdiagnostikken så mye som vi i utgangspunktet kunne frykte, ikke minst etter at noen foreløpige undersøkelser som vi gjorde i vinter viste et markert dropp antall krefttilfeller i pandemiens tidlige fase, sier Ursin. 

Etter at det ble diagnostisert færre tilfeller i løpet av våren 2020, viser resultatene nå at aktiviteten med diagnostikk tok seg opp utover høsten.

– Ser vi nærmere på de enkelte kreftformene, finner vi imidlertid noen større utslag, og dette er særlig tydelig blant kvinner. Brystkreft, gynekologisk kreft og lungekreft blant kvinner har alle gått ned, og står sammen for en nedgang på nærmere 500 tilfeller sammenlignet med i 2019, sier Ursin.

Fra Kreftforeningen følger generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross nøye med på statistikken fra Kreftregisteret.

– Tallene viser to ting: Vi har gjort en utrolig god jobb i Norge under pandemien som vi skal være stolte av. Vi har greid å diagnostisere og behandle de aller fleste med alvorlig kreftsykdom. Men tallene viser også at det på enkelte områder er et etterslep i diagnostisering, sier hun.

Urovekkende nedgang blant kvinner

Blant annet ser Kreftregisteret at det var langt færre tilfeller av brystkreft i 2020. For brystkreft alene er det en differanse på 302 tilfeller fra 2019 til 2020.

Regnet i rater, altså antall tilfeller per 100.000 kvinner, går forekomsten fra 133 til 120 – noe som tilsvarer en nedgang på nær 10 prosent.

Nedgangen i forekomsten av brystkreft skjer først og fremst blant kvinner mellom 50 og 69 år, altså de som er i målgruppen for Mammografiprogrammet.

Mammografiprogrammet måtte stenge ned i flere måneder fra mars i 2020, og etter at alle screeningsentrene tok opp virksomheten sin igjen utover sommeren og høsten i fjor, så har de jobbet hardt med å ta inn etterslepet.

– På landsbasis vil det ta tid å innhente dette etterslepet, så det er nok fortsatt en del krefttilfeller der ute som skulle vært avdekket tidligere. Heldigvis kan brystkreft bruke nokså lang tid på å utvikle seg, så forhåpentlig betyr ikke en slik forsinkelse at kreften blir mer avansert eller at pasienten får dårligere prognose, sier Ursin.

Bekymringsverdig nedgang for livmorhalskreft

I tillegg til brystkreft gikk også all gynekologisk kreft, samt lungekreft blant kvinner ned fra tidligere år.

Blant de gynekologiske kreftformene er nedgangen størst for livmorhalskreft og eggstokkreft.

– Her sitter vi med en litt blandet opplevelse. Vi vil jo veldig gjerne se lavere forekomst av livmorhalskreft, siden dette er en kreftform vi jobber mye med å forebygge. Siden også screeningdeltakelsen gikk ned i 2020, så er vi imidlertid bekymret for at det nå er en del uoppdaget kreft blant de kvinnene som ikke har tatt livmorhalsprøve som anbefalt, sier Ursin.

Etter at forekomsten av livmorhalskreft over mange år var på vei ned, så har tallene de siste årene krøpet noe oppover igjen.

Særlig har utviklingen gått i feil retning blant unge kvinner, der forekomsten i løpet av de siste ti årene har blitt høyere. Økningen henger trolig først og fremst sammen med både lav screeningdeltakelse, og med en kraftig økning i forekomsten av HPV-smitte i de uvaksinerte delene av befolkningen.

– I et hvilket som helst annet år ville en så lav forekomst av livmorhalskreft vært etterlengtet, men akkurat i år føler vi oss ikke trygge på at denne nedgangen er reell, sier Ursin.

Både Kreftregisteret og Kreftforeningen noterer seg at nedgangen er spesielt markert for kreftformene som er knyttet til screeningprogrammene her til lands.

Kreftforeningens generalsekretær peker på at den kommende regjeringen har en stor jobb foran seg, både som følge av at antallet krefttilfeller er  ventet å stige årene framover fordi det blir flere eldre i befolkningen, men også på grunn av etterslepet som følge av pandemien. 

– Vi regner med at den nye regjeringen vil prioritere tiltak for å hente inn etterslepet etter korona, blant annet ved å innføre HPV hjemmetest i livmorhalsprogrammet og iverksette tiltakene som skal til for å tilby mammografi til de som har fått utsatt sin invitasjon, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

Lave lungekrefttall vekker usikkerhet

Etter at det har blitt langt færre røykere i befolkningen, venter kreftmiljøene utålmodig på å se en tydelig nedgang for lungekreft blant kvinner. For menn har ratene over tid flatet klart ut, og også begynt å gå ned.

– Og mellom 2019 og 2020 ser vi også en nedgang for kvinner. Likevel vet vi ikke helt om vi kan tørre å håpe på at lungekrefttoppen for kvinner faktisk er passert, sier Ursin.

Fra Kreftforeningens side er håpet nå at tallene gjenspeiler en faktisk nedgang, og det ikke er mange som har holdt seg hjemme med luftveissymptomer som egentlig kunne vist seg å være symptomer på lungekreft.

– Vi håper jo at nedgangen skyldes røykeslutt. Vi har allerede sett en utflating i lungekreft hos menn, men har regnet med en fortsatt økning blant kvinner i noen år til. Frykten er at en del lungekreftsymptomer kan ha blitt oversett det siste året fordi vi er blitt bedt om ikke å oppsøke lege hvis vi har luftveissymptomer, men holde oss hjemme til vi er symptomfri, sier Stenstadvold Ross.

Økning eller likt nivå for flere kreftformer

En gjennomgående nedgang har altså ikke blitt rapportert for alle kreftformer. For en del kreftformer er det faktisk registrert noen flere tilfeller i 2020 enn i 2019, eksempelvis for tykk- og endetarmskreft og leukemi.

– Alt i alt viser statistikken for 2020 for det første at mange har gått til legen dersom de har vært bekymret, og at helsevesenet har klart å håndtere et tilnærmet normalt omfang av både diagnostikk og kreftbehandlinger i pandemiåret 2020, sier Ursin.

Hun understreker likevel at tilværelsen som kreftpasient nok har vært ekstra krevende og vanskelig i 2020.

– Pasienter har for eksempel i liten grad kunnet ha med seg pårørende til konsultasjoner og behandlinger, og smittesituasjonen har nok også medført ekstra mye bekymring og usikkerhet. Så selv om både diagnostikk og kreftbehandling ser ut til å har blitt prioritert 2020, så tenker vi i dag litt ekstra på de mer enn 35.000 menneskene som på toppen av alt annet i annerledesåret 2020 også måtte oppleve å få en kreftdiagnose, sier Ursin.