Ny studie skal finne sammenhenger mellom tarmbakterier og kreft

Det er allerede påvist en sammenheng mellom tarmbakterier og risiko for tarmkreft. Nå ønsker forskere ved Kreftregisteret å finne biomarkører basert på bakteriefloraen i avføringsprøver, for å få et nytt verktøy i jakten på tarmkreft.

I tillegg vil de undersøke sammenhenger mellom forstadier av tarmkreft, livsstilsfaktorer og tarmbakterier.

Studien har kortnavnet CRCbiome og datainnsamlingen er finansiert av Kreftforeningen.

Rekrutteringen av studiedeltakere startet i 2017, og nylig ble siste deltaker invitert. Totalt deltar ca 1650 personer i studien, som består av tarmscreeningdeltakere som alle har testet positivt på en hjemmetest for blod i avføringen.

- Grunnen til at vi ville invitere nettopp disse deltakerne var at de som følge av sin positive avføringsprøve vil bli henvist til en oppfølgende koloskopi. Ved koloskopi undersøkes tykktarmens innside med et kamera, og vi sitter derfor med «fasiten» på om deltakerne har noen form for kreftforstadium eller tarmkreft, forklarer forsker Trine Rounge.  

Deltakerne sender inn to avføringsprøver, i tillegg til den som er tatt i screeningen. I tillegg svarer deltakerne på to omfattende spørreskjemaer om sin bakgrunn, livsstil og kosthold. Datamaterialet er unikt og forskningsmulighetene er mange.

- Dette gjør at vi kan undersøke sammenhenger mellom tarmbakterier og utvikling av tarmkreft, og hvordan disse henger sammen med livsstilsfaktorer som kosthold, medisinbruk og fysisk aktivitet, sier forsker Paula Berstad, som sammen med Rounge leder prosjektgruppen for studien.

Storstilt datainnsamling

Forskerne har stilt deltakerne over 200 spørsmål om deres kosthold og livsstil. I tillegg henter de inn informasjon fra helseregistre og ikke minst fra avføringsprøvene i biobanken.

- Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har deltatt i studien. Vi setter stor pris på tiden som deltakerne har brukt på å svare på spørreskjemaene. Vi ber samtidig alle om å sende inn oppfølgingsprøvene, - de er viktige for å kunne finne ut hvordan vi best mulig kan forebygge tarmkreft i fremtiden, sier Berstad.

Spørreskjemaene om kosthold bearbeides ved Universitetet i Oslo og omgjøres til detaljert datasett om inntak av ulike matvarer og næringsstoffer hos hver enkelt deltaker.

I tillegg har forskerne ved Kreftregisteret utviklet et eget spørreskjema som også kartlegger andre aspekter ved livsstilen, som mosjons- og røykevaner, men også om man har tarmkreft i familien.

Når alle prøvene fra deltakerne har kommet inn, kommer biobanken til å bestå av nesten 5000 biologiske prøver.

- Sammen med våre laboratoriepartnere på Ahus og sekvenserings-laboratoriet FIMM produserer vi omtrent 10 millioner sekvenser av gener fra virus og bakterier fra hver prøve. Da kan vi finne ut hvilke bakterier og virus som er til stede, og hva de kan gjøre i tarmen, forteller Rounge.

- Denne informasjonen setter vi sammen med informasjon om kost, livsstil og opplysninger fra helseregistre, legger Berstad til.

Les mer om sekvenseringslaboratoriet Institute for Molecular Medicine Finland, FIMM

Komplekse koblinger

CRCbiome skal hente opplysninger om deltakere fra både Kreftregisteret og Reseptregisteret. På grunn av størrelsen på datamaterialet som er samlet i studien - spesielt de bakterielle DNA-sekvensene - er det utfordrende å sammenstille forskningsdataene samtidig som personvernet sikres.

- Men nå er vår koblingsprosedyre som sikrer personvernet godkjent, og vi ser frem til å få viktig informasjon om kreftdata og medisinbruk, og da spesielt antibiotika, som er viktig når man ser på tarmbakterier, sier Rounge.

Bredt sammensatt prosjektgruppe

Prosjektgruppen ledes av Trine Rounge og Paula Berstad som administrerer hver sin del av prosjektet.

Rounge, som har bakgrunn innen mikrobiologi og bioinformatikk, leder arbeidet med bakterier og virus, og Berstad, som er ernæringsfysiolog, leder livsstilsdelen.

I prosjektet jobber også tre postdoktorer, Einar Birkeland, Ane Sørlie Kværner og Paula Istvan, PhD-stipendiaten Cecilie Bucher-Johannessen og prosjektkoordinator Elina Vinberg. I tillegg har prosjektet flere tilknyttede masterstudenter og tett samarbeid med flere andre miljøer i Norge og utlandet.

Prosjektgruppen anser selv denne solide kompetansen og tverrfagligheten som en stor styrke i prosjektet.

- Å jobbe sammen i en prosjektgruppe som dekker mange fagfelt er utrolig lærerikt, morsomt og får oss ut av komfortsonen. Og ikke minst blir vi nå i stand til å utforske mange aspekter innen tarmkreftutvikling, som vi ikke kunne utforsket innen hvert enkelt fagfelt alene, sier Berstad.

Stort potensiale i materialet

Størrelsen og sammensetningen av datamaterialet gjør at ulike problemstillinger innen tarmkreftutvikling kan undersøkes. Flere spinnoff-prosjekter er allerede i gang.

- Vi ser blant annet på hvorfor man mer effektivt finner tarmkreft og forstadier av kreft hos menn enn kvinner med test for blod i avføring, og om det kan ha sammenheng med tarmbakteriene. I tillegg undersøker vi hvilke virus som finnes i tarmen til screeningdeltakere, forteller Rounge.

 - Og så skal vi teste ut hvordan vi kan bruke maskinlæring til å finne tarmbakterier som igjen kan avsløre hvem som kan få tarmkreft, legger hun til.

Disse tilleggsprosjektene er finansiert av Helse Sør-Øst og EUs program Scientia Fellow.

En detaljert beskrivelse av prosjektet ble offentliggjort i desember 2020.

Data fra prosjektet er allerede brukt i tre masteroppgaver og forskningsgruppen regner med at man i løpet av høsten har de første resultatene klare for publisering.

Den første publikasjonen som kommer vil handle om hvilken betydning inntak av utvalgte matvarer har for tarmbakterier og hvordan dette henger sammen med forstadier til kreft.

- Flere publikasjoner fra studien er forventet fra neste år, da vi også kan analysere flere av oppfølgningsprøvene, sier Rounge.