Lungekreft: Ingen klar nedgang før etter 2040

De nye beregningen viser at antall nye tilfeller fortsette å stige fra dagens nivå, på rundt 3300 tilfeller per år, til mer enn 4000 tilfeller i 2030.

Antallet nye tilfeller per år er så ventet å ligge ganske stabilt litt over dette gjennom 2030-årene.

En forsiktig nedgang er først ventet å starte i 2037, men noen reduksjon av betydning vil komme først etter 2040.

- Disse nye prognosene viser med all tydelighet hvor viktig det er at kapasiteten i helsetjenesten ikke bygges ned for tidlig, sier Steinar Solberg, forsker og thoraxkirurg ved Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus.

Det er aldersgruppen på 70+ som vil stå for denne kraftige økningen i antall tilfeller.

Klikk for større bilde

Dersom prognosene slår til, blir det årlig hele 550 flere tilfeller av lungekreft blant eldre kvinner om ti år. Veksten blant menn blir noe mer moderat, med rundt 400 nye tilfeller ekstra per år.

- I alle andre aldersgrupper er imidlertid forekomsten allerede stabil eller klart synkende. Derfor blir ikke den totale økningen riktig så stor dersom vi ser alle aldersgrupper under ett, sier Bjørn Møller, leder av Registeravdelingen ved Kreftregisteret, og en av forskerne som står bak modellen for framskrivingen.

Til sammen blir økningen på om lag 700 tilfeller i året – og prognosene tilsier at det i aldersgruppene under 70 år blir om lag 200 tilfeller færre om ti år sammenlignet med i dag.c

(Klikk for større bilde)

Framskrivingene er hentet fra Nordcan, statistikkbank for nordiske kreftdata

Frykter sprengt kapasitet

Solberg er bekymret for at det ikke vil være tilstrekkelig kapasitet til å ta hånd om det økte antall pasienter med lungekreft.

- Helsevesenet må ikke forskuttere en reduksjon i antall lungekreftpasienter, men må være rustet til å ta hånd en stor bølge av eldre pasienter. Mange av dem kommer inn med flere andre sykdommer og risikofaktorer, som gjør behandling og oppfølging ekstra kompleks, sier han.

Solberg påpeker at flere vil overleve og at antallet som vil leve med lungekreft vil øke.

- Videre må vi fortsatt arbeide iherdig for å redusere, helst fjerne tobakksrøyking, understreker han.

Drøyt 20 prosent av de med lungekreft blir operert, mens blant de eldste opereres kun 5 prosent.

- Økningen i antall operasjoner vil derfor kun være beskjeden, mens de øvrige deler av helsevesenet som diagnostiserer og behandler lungekreft må planlegge for en vesentlig økning, sier Solberg.

Røykevaner etablert på 60- og 70-tallet gjenspeiles i dagens statistikk

- I 1975 passerte antall nye lungekrefttilfeller i landet 1 000, og da var det hovedsakelig menn som ble rammet. Siden har forekomsten altså økt til drøyt 3300 per år og det er nå like mange kvinner som menn som rammes, sier Kreftregisterets Bjørn Møller.

Dagens lungekreftpasienter domineres av dem som startet sin røykekarriere i ung alder på 60- og 70-tallet, og som i dag nærmer seg eller har passert 70-årsalderen.

- Kvinner synes å få lungekreft etter mindre tobakksbruk enn menn, men de har et til gjengjeld litt mindre ondartet sykdomsforløp enn det menn har. Det er fortsatt flere menn enn kvinner som dør av lungekreft, sier Steinar Solberg ved Rikshospitalet.

Skadevirkningene av tobakksrøyking er velkjent, og røyk er årsak til en rekke sykdommer og mange dødsfall. Om lag 9 av 10 lungekrefttilfeller skyldes tobakk.

Gjennom en årrekke har innsatsen for å redusere antall røykere båret frukter. Da forbudet mot tobakksreklame ble innført i 1973 røkte over 40 prosent daglig og det var hovedsakelig menn.

Nå oppgir 9 prosent av den voksne befolkningen at de røyker daglig, og andelen er lik for kvinner og men. Blant de yngste voksne er røykeandelen helt ned mot 1 prosent.

- En gledelig nedgang, men fortsatt er det 370 000 mennesker som røyker daglig, så det må fortsatt være en viktig oppgave å fortsette antirøykearbeidet og ha null tobakksrøyking som mål, sier Solberg.

- På tross av nedgangen i andel røykere ser vi altså ikke en tilsvarende nedgang i antall lungekrefttilfeller. Hvorfor tar det så lang tid før vi får en nedgang i lungekreft som følge av redusert røyking?

- Økt risiko for sykdom som følge av røyking sitter lenge i kroppen etter røykeslutt. Lungekreft forekommer langt hyppigere i høy alder, og Statistisk Sentralbyrå beregner at det vil være 540 000 innbyggere over 80 år i 2040. Det er mer enn det dobbelte av i dag- og blant disse er det mange som drar med seg en lang og tung røykehistorikk inn i alderdommen, sier Solberg.

Fortsatt mulig å begrense veksten

Er det så noe som kan gjøres for å motvirke en slik kraftig økning i antall nye lungekreftpasienter?

Den raskeste måten å bremse og etter hvert snu utviklingen er dersom enda flere godt voksne røykere stumper røyken.

- Dersom de som i dag er i 60-årene klarer å bli røykfrie vil de redusere den store risikoøkningen de får ved å holde på røykevanene. Jo kortere røykehistorikk, jo bedre, men selv det å bli røykfri i godt voksen alder vil ha en stor effekt, siden det tross alt først er mot slutten av 60-årene at risikoen for lungekreft øker dramatisk, sier Solberg.