Lovende resultater i forprosjekt for tarmscreening i Norge

Gjennom pilotprosjektet til et nasjonalt tarmscreeningprogram har 140.000 personer i Østfold og utvalgte kommuner i Vestre Viken fått tilbud om screening mot tarmkreft med enten en avføringsprøve som ble undersøkt for skjult blod, eller en kikkertundersøkelse av nederste del av tykktarmen.

For første gang publiserer forskere nå en stor oppsummering av resultater i det vitenskapelige tidsskriftet Gastroenterology.

Det har vært knyttet stor spenning til hvordan et tilbud om tarmscreening vil mottas i Norge, og to av forfatterne bak artikkelen, Kristin Ranheim Randel og Anna Lisa Schult, begge leger og Phd-kandidater ved Kreftregisteret, konstaterer at pilotprosjektet viser både lovende resultater og vesentlige erfaringer å ta med videre til det kommende nasjonale programmet.

- Det er positivt å se at tilbudet ble godt akseptert med høy deltakelse, og at undersøkelsene ble gjennomført med god kvalitet. I tillegg har det vært viktig å få testet ut det praktiske rundt et screeningsprogram. Det er mye logistikk som må på plass i et så stort prosjekt, sier Randel.

Kan ta lang tid før symptomene dukker opp

Så langt har mer enn 500 personer fått påvist kreft, og 4000 har fått fjernet avanserte polypper gjennom pilotprosjektet.

Blant krefttilfellene som har blitt avdekket, var nesten 400 i et tidlig stadium, der prognosene er gode for både en skånsom behandling og helbredelse. Tarmkreft i tidlig fase eller forstadier til tarmkreft gir typisk få eller ingen symptomer. Når man ikke screener for tarmkreft, oppdages kreften ofte senere, og i verste fall etter at den har rukket å spre seg.

- Det aller beste er jo å forebygge at kreftsykdom oppstår, og ved tarmscreening kan man gjøre det gjennom å fjerne polypper som ellers kunne utviklet seg til kreft, sier Randel.

- Nå ville riktignok ikke alle polyppene som ble avdekket utviklet seg til kreft, så akkurat hvor mange krefttilfeller piloten har forebygget vet vi ikke. Men deltakerne vil bli fulgt opp enda 10 -15 år slik at vi kan overvåke forekomst og eventuelt død av tarmkreft på lang sikt, understreker Schult.

Avføringsprøve mot tarmkreft for første gang testet ut i Norge

Pilotprosjektet, som ble startet i 2012, er finansiert over statsbudsjettet og arbeidet har vært ledet av Kreftregisteret.

Dette er første gang man har prøvd ut avføringstest som screeningmetode i Norge. Testen er den samme som skal benyttes i Tarmscreeningprogrammet når de første invitasjonene sendes ut i 2021.

- Det er viktig å være klar over at ikke alle resultatene fra denne studien er direkte overførbare til det nasjonale screeningprogrammet, blant annet fordi alderssammensetningen er forskjellig i piloten og i det nasjonale programmet. Likevel gir dette oss viktige signaler om hva vi kan vente oss, og hvilken kapasitet det blir behov for når programmet skal bli landsdekkende, sier Randel.

Forskerne peker på flere momenter som er nyttig kunnskap i det videre arbeidet med å få på plass et nasjonalt tilbud.

• Deltakelse: Etter tre runder med testing for skjult blod har nesten 7 av 10 inviterte levert avføringsprøve minst én gang.
• Oppmøte til koloskopi: Blant de som hadde en positiv screeningtest møtte ca. 95% til koloskopiundersøkelse.
• Kvalitet på koloskopiene:Resultatene viser at kvaliteten på undersøkelsene var god og oppfyller internasjonale krav til blant annet komplette undersøkelser, tømmingskvalitet og påvisning av polypper.
• Smerter ved koloskopi: Etter koloskopien rapporterte én av fire at de opplevde smerter. Til tross for dette var 98 prosent fornøyd med den behandlingen de fikk.
• Komplikasjoner: Koloskopi, og da særlig polyppfjerning, kan være forbundet med komplikasjoner som blødning og hull på tarmen. I forprosjektet var antallet komplikasjoner på linje med det man har sett i andre land. Under eller etter koloskopi oppstod det blødninger hos 7 av 1000 personer, og mindre enn 1 av 1000 fikk hull på tarmen. Alt i alt - av de 10.000 koloskopiene som ble gjennomført oppstod det blødninger hos 67 pasienter, og hos 7 personer gikk det hull på tarmen. Én av disse måtte opereres i etterkant.

Gjennomgående høy kvalitet på koloskopiene

Siden pilotprosjektet startet i 2012 har mer enn 10.000 deltakere gjennomgått koloskopi i studien. Alle koloskopiene har blitt overvåket nøye, og resultatet viser at kvaliteten på undersøkelsene holder høy standard.

- Høy standard vil i denne sammenhengen si at man har oppnådd en høy andel fullstendige koloskopier med god tømmingskvalitet. Da er tarmen så ren at den kan undersøkes skikkelig og man kan påvise eventuelle polypper, forklarer Schult.

Et annet aspekt av høy kvalitet er at deltakerne opplever så lite smerter som mulig.

- Andelen som rapporterte sterke smerter i pilotprosjektet var marginalt lavere enn det som er rapportert fra koloskopier i Norge forøvrig, men det hadde selvfølgelig vært bra hvis denne andelen hadde vært enda lavere, sier Randel.

- Vi har jobbet aktivt med denne problemstillingen i pilotprosjektet og har blant annet hatt en studie som har undersøkt forskjellige metoder for medikamentell smertelindring, utdyper Schult.

Smertestillende medikamenter har ofte god effekt, men kan ha bivirkninger, og deltakerne kan ikke kjøre bil etter undersøkelsen hvis de har fått medisiner.

Randel og Schult understreker at høy kvalitet på undersøkelsene er viktig for den langsiktige effekten av screeningen. Screeningdeltagere er i utgangspunktet friske personer. Derfor er det viktig at fordelene er større enn ulempene for de som deltar, påpeker de. Koloskopi er tross alt en inngripende undersøkelse med en viss risiko for komplikasjoner.

- Særlig polyppfjerning kan være forbundet med komplikasjoner som blødning og hull på tarmen, sier Randel.

- Resultatene fra studien vår viser at andel komplikasjoner i forprosjektet er på linje med det man har sett i andre land, sier Schult.

Opplæring satt i system

En av bekymringene i fagmiljøet knyttet til oppstart av tarmscreening i Norge har vært om helseforetakene har kapasitet og ressurser til å ta imot alle deltakerne, uten at det går utover andre pasienter og uten å gi lengre ventelister.

I pilotprosjektet ansatte man leger i spesialisering som fikk grundig opplæring og veiledning før og under studien.

- For å kunne tilby et nasjonalt tarmscreeningprogram til alle landets 55-åringer må vi rekruttere flere leger og sykepleiere til faget. Da er det gledelig at pilotprosjektet viser at leger i spesialisering med god og intensiv opplæring kan utføre koloskopi med høy kvalitet sier Schult.

I forbindelse med pilotprosjektet er det også bygget opp et regionalt senter for endoskopiopplæring, den såkalte Endoskopiskolen. Her kan erfarne leger tilegne seg metoder for å instruere andre i koloskopiteknikk.

- Tanken er at disse så skal lære opp flere nye leger lokalt på sine respektive sykehus til å være i stand til å utføre koloskopier av høy kvalitet. Dyktige koloskopører klarer ikke bare å finne mange polypper, men de kan også utføre undersøkelsene på en måte som er mindre ubehagelig for deltakerne, forklarer Schult.

- Når det nasjonale tarmscreeningsprogrammet etableres må alle screeningleger ha oppfylt gitte kvalitetskrav. I tillegg vil det være en sentral overvåkning av alle koloskopiene i det nasjonale programmet. På den måten kan koloskopiene kvalitetssikres i hele Norge, forklarer Øyvind Holme som er sisteforfatter på publikasjonen fra pilotprosjektet og nasjonal koordinator for Tarmscreeningprogrammet.