Ny studie: Lav screeningdeltakelse i Oslo, særlig blant innvandrerkvinner
Innvandrerkvinnene hadde lavere oppmøte enn de norskfødte i hele landet, og denne forskjellen var ekstra stor i Oslo. Dette til tross for at de norskfødte Oslokvinnene allerede hadde laveste oppmøte i landet, viser en ny studie.
På landsbasis førte 76 prosent av alle invitasjoner i Mammografiprogrammet til et oppmøte.
Samtidig hadde kvinner i Oslo med bakgrunn fra såkalte «ikke-vestlige land» (Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa) et oppmøte i Mammografiprogrammet på 39 prosent.
Til sammenligning var oppmøtet blant norskfødte kvinner i Oslo på 67 prosent, mens tilsvarende tall utenfor Oslo var henholdsvis 50 prosent for innvandrerkvinner og 79 prosent for norsk-fødte kvinner.
De nye funnene er publisert av forskere ved Kreftregisteret og Bærum sykehus i Tidsskrift for Den norske legeforening 2. februar 2021. Studien er basert på opplysninger fra perioden 1996 til 2015, om totalt 885 979 kvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet.
Se også sak om studien i forskning.no
Oslo-kvinner møter sjeldnere opp til mammografiscreening
Forskergruppen er bekymret over de store forskjellene.
- I tidligere studier har vi vist at kvinner i disse innvandrergruppene generelt har lavere forekomst av brystkreft enn norskfødte, men også ofte mer framskreden sykdom dersom de først får påvist brystkreft, sier kreftlege og førsteforfatter for studien, Sameer Bhargava ved Kreftregisteret.
Mer framskreden brystkreft ved diagnosetidspunktet betyr generelt dårligere prognose. Hensikten med mammografiscreening er å oppdage brystkreft i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen, slik at behandlingen skal ha større muligheter for å lykkes.
Forskerne er derfor bekymret for at lav deltakelse blant innvandrerkvinnene skal føre til høyere andel med dårlig prognose ved påvist brystkreft i disse gruppene.
Hva er det med Oslo?
Ifølge forskerne skilte Oslo seg ut i oppmøtestatistikken
- Det kan være flere årsaker til at oppmøtet i Oslo er lavere enn i de andre fylkene, som ulikheter i sosioøkonomiske forhold, muligheter til å prioritere undersøkelsen og hvor tilgjengelig tilbudet oppleves, sier Bhargava.
For innvandrerkvinner kan også kommunikasjonsutfordringer, inkludert språket, være faktorer som spiller inn, i tillegg til kjennskap og tillit til offentlige tilbud, og om kvinnene føler at tilbudet om screening er relevant for dem.
Bhargava bemerker også at oppmøtet blant norskfødte kvinner er lavere i Oslo enn i resten av landet.
Forskerne hadde ikke informasjon om bruk av private mammografiscreeningtilbud blant kvinnene, men peker på at det finnes flere private tilbydere i Oslo sammenlignet med resten av landet.
Kvinner som har gått til mammografiscreening privat vil for forskerne se ut som at ikke har møtt til screening, og screeningtallene for Oslo kan derfor være høyere enn de ser ut til i denne studien.
Bhargava peker på at de norskfødte Oslokvinnene hadde lavere oppmøte enn innvandrere fra såkalte «vestlige land» (Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand) i de fleste fylkene utenfor Oslo.
Videre forteller han at de ut fra denne studien ikke kan si sikkert hva som er årsaken til de observerte forskjellene, selv om noe trolig kan skyldes forskjeller på gruppenivå i alder, utdanning og sivilstatus.
Han og kollegaene lurer på om ulikhetene i bruk av helsetjenesten som de har funnet i denne mammografi-studien, som viser at innvandrerkvinner bosatt i Oslo kan være ekstra utsatt, også finnes innen andre forebyggende helsetiltak. Dette kan i så fall være lærdom som er relevant i forhold til den pågående utrulleringen av Covid-19-vaksinering.
Tiltak på gang i Mammografiprogrammet
- Denne studien bygger videre på forskningsresultater fra studier som er gjort ved Kreftregisteret de siste fem årene, og gir mer kunnskap om oppmøte i Mammografiprogrammet blant både norskfødte kvinner og innvandrerkvinner, sier Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, forsker og leder for Mammografiprogrammet.
Hofvind er bekymret for at utfordringer med språk og informasjon kan ha bidratt til at innvandrerkvinnene ikke har møtt i like stor grad som de norskfødte. Kreftregisteret er nå i gang med flere prosjekter for å tilby tilpasset informasjon til innvandrere.
Blant annet er informasjonen i Mammografiprogrammet nylig oversatt til arabisk, engelsk, polsk, urdu og somali.
Disse oversettelsene skal nå brukes av Kreftregisteret i studien ImmigrantScreen, som er finansiert av Kreftforeningen. Målet med studien er å undersøke om det å sende invitasjon til Mammografiprogrammet på kvinnens opprinnelige morsmål i tillegg til norsk, vil påvirke oppmøtet. De siste forberedelsene til studien pågår nå, og studien har planlagt oppstart våren 2021.
Kreftregisteret har også planlagt flere studier i nær framtid for å utforske resultater fra screeningundersøkelsen blant innvandrere og norskfødte kvinner, inkludert studier som undersøker alvorlighet av brystkreft og overlevelse etter brystkreft påvist i og utenfor Mammografiprogrammet.
