- Vi er veldig glade for at Norges forskningsråd samt olje- og gassnæringen har bevilget totalt 7,5 millioner kroner til nye studier blant offshorearbeidere. Midlene skal vi bruke til å etablere en oversikt over personer som har arbeidet offshore i nyere tid, i tillegg til nye kreftstudier, forteller forsker Tom K. Grimsrud i Kreftregisteret.
Sammen med forsker Jo S. Stenehjem skal han lede det nye prosjektet som har fått navnet «Heliport-prosjektet».
Den planlagte oversikten over offshorearbeidere vil danne grunnlag for nye studier av helserisiko ved yrkeseksponering etter 1998. Dette vil kunne gi økt oppmerksomhet og mer kunnskap om petroleumsnæringens arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS).
- Det har i lengre tid vært knyttet spesiell oppmerksomhet til kreftrisiko i lymfe, blod og lunge ved langvarig benzeneksponering. Studier av disse kreftsykdommene er basert på yrkeshistorikk fra perioden 1965 til 1998, og nå trenger vi nye studier med yrkeshistorikk fra de siste tiårene. Dette er noe av det vi nå vil studere, sier Stenehjem.
Forskerne konstaterer at det også er behov for mer kunnskap om skift- og nattarbeid, og om dette gjør folk mer sårbare for sykdom og skader fra benzeneksponering.
De planlegger også å involvere en doktorgradsstipendiat i arbeidet.
- Dersom noen har jobbet offshore de siste årene, og nå vil bidra til denne forskningen - hva skal de gjøre da?
- Dette prosjektet har to trinn; i trinn 1 vil vi hente inn informasjon om yrkeshistorikk fra helikoptransportdatabaser, så arbeiderne trenger ikke selv å melde seg, forteller Stenehjem.
Nærmere sommeren håper han å være i gang med trinn 2, som er en nettbasert spørreskjemaundersøkelse, der alle som er registrert i helikoptransportdatabaser får en SMS med en lenke til en kryptert og sikker spørreskjemaundersøkelse. En slik spørreundersøkelse er imidlertid avhengig av at alle formelle tillatelser og godkjenninger kommer på plass noe det nå jobbes med.
- Ja, dette jobber vi nå målrettet mot. Og for å få gode og troverdige resultater, blir det i neste omgang svært viktig at så mange som mulig svarer på spørreskjemaundersøkelsen, men de som er aktuelle vil bli kontaktet og trenger ikke foreta seg noe før de får en henvendelse fra oss, sier han.
Helikoptertransporten blir altså sentralt for å skaffe oversikt over ansatte. Mer om det snart, men først litt om det som allerede er kjent om kreftrisiko blant ansatte offshore.
Tidligere studier blant offshorearbeidere
Kreftregisteret har i flere år studert offshorearbeidere og risiko knyttet til deres arbeidssituasjon. De tidligere studiene er i hovedsak basert på data fra 28 000 personer som arbeidet offshore i industriens første tiår. Dette datamaterialet har fått navnet «Offshorekohorten», og ble etablert gjennom en stor spørreundersøkelse som Kreftregisteret foretok i 1998.
- Det er nå vel 20 år siden denne spørreundersøkelsen ble gjennomført, og vi vet at teknologien og arbeidsplassene stadig er i utvikling. Ny og utvidet kunnskap kommer til, og nye HMS-tiltak blir satt i verk for å ivareta ansattes sikkerhet og helse, og stabil produksjon. Likevel vet vi ikke om endringene de siste 20 årene har gitt redusert risiko for sykdom, sier Grimsrud.
Resultatene fra tidligere analyser utført på «Offshorekohorten» har vist forhøyet risiko for enkelte kreftformer blant offshorearbeidere sammenliknet med den generelle norske befolkningen.
- I dybdestudier har vi sett at visse former for lymfe- og blodkreft ser ut til å øke i takt med økende benzeneksponering. Risikoen for hudkreft på armene fra albuen og ned ser ut til å øke med varigheten av hudkontakt med råolje, som inneholder både PAH-forbindelser og benzen, forteller forsker Jo S. Stenehjem.
Nå er spørsmålet om disse resultatene også er like aktuelle for dagens offshorearbeidere? Er det kommet nye utfordringer som kan føre til helseplager hos offshorearbeidere? Har forekomsten av nye sykdomstilfeller gått ned de siste tiårene? Og ikke minst, har tiltak for å beskytte arbeidstakerne hatt den tilsiktede effekten, slik at risikoen for kroniske sykdommer er blitt redusert?
Helserisiko i nyere tid?
Per i dag finnes det ingen fullstendig oversikt over hvem som har arbeidet offshore i perioden etter 1998. En slik oversikt er en nødvendig forutsetning for å vurdere helserisiko blant dem som arbeidet offshore på 2000-tallet.
- Heldigvis er det en felles interesse for disse spørsmålene, både blant selskapene selv, blant fagforeningene og tilsynsmyndighetene for at man skal studere nærmere det som har skjedd etter århundreskiftet, sier Stenehjem.
Samme interesse er også uttrykt fra regjeringen flere ganger.
- I det nye prosjektet samarbeider vi med industrien om å skaffe en pålitelig oversikt over hvem som har vært offshore de siste tiårene ved å hente ut data fra helikoptertransport til og fra offshoreinstallasjoner, sier Grimsrud.
Som en del av sikkerhetsarbeidet offshore de siste tiårene er nemlig alle persontransporter med helikopter til og fra plattformene loggførte hos selskapene.
Forskerne håper at dette kan hjelpe til å håndtere utfordringen med at det i utgangspunktet ikke finnes noen systematisk og fullstendig oversikt over alle som har jobbet offshore etter tusenårsskiftet.
Grimsrud forteller videre at ideen om å benytte helikoptertransportdata egentlig ikke er ny. Forslaget kom i sin tid fra ansatte i olje-bransjen, både fra helse- og miljøsiden og fra fagforeningene.
- Ved å gjøre denne type opplysninger tilgjengelig for forskning, kan vi bidra til ny kunnskap rundt helserisiko i ulike arbeidssituasjoner, og kanskje kan vi også klare å se på noe av effekten av iverksatte arbeidsmiljøtiltak offshore.
Det videre forskningsarbeidet involverer følsomme data, og vil skje på avidentifiserte data for å ivareta den enkeltes behov for personvern.
Vil undersøke både kreft og andre helseutfall
Heliport-prosjektet er nå i startfasen, og forutsetter et samarbeid med ni operatørselskaper og Norges rederiforbund. Når prosjektet nærmer seg analysefasen vil flere akademiske samarbeidspartnere bistå i veivalg og diskusjoner av resultatene.
Prosjektet er forhåndsgodkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og en personvernkonsekvensvurdering (pålagt etter GDPR) er nå til behandling.
Neste steg på veien blir å innhente data fra helikoptertransport og yrkeshistorikk fra selskapene. Dersom dette lykkes, antas det at man får opplysninger om opp mot 50 000 personer som har vært ansatt fra 1981 og frem til i dag.
I fremtiden er ambisjonene at den etablerte oversikten også kan bli brukt for å studere andre type sykdom og skader enn kreft, gjennom kopling mot andre nasjonale helseregistre.
Det kan dreie seg om hjerte- og karsykdommer, nevrologiske sykdommer, muskel- skjelettlidelser og ulykkesskader. Slike fremtidige studier av andre helseutfall enn kreft vil imidlertid avhenge av egne REK-godkjenninger.
Grimsrud og Stenehjem håper at prosjektet skal vise seg nyttig for alle parter innenfor det tradisjonelle trepartssamarbeidet – industri, fagforeninger og tilsynsmyndigheter.
- Her har vi muligheten til å skape et «state of the art»-verktøy for monitorering og effektevaluering av HMS i petroleumsvirksomheten, noe som vil ha stor samfunnsverdi for en av Norges største og viktigste næringer, sier Stenehjem.
- Samtidig er det avgjørende at studien planlegges nøye og utføres med stor diskresjon, slik at vi ivaretar personvernet til hver enkelt ansatt. Vi gleder oss veldig til å sette i gang, og ser frem til å jobbe med dette viktige prosjektet i tiden fremover, avslutter en entusiastisk Grimsrud.
