Har kartlagt covid-19-forløp hos kreftpasienter

En kreftdiagnose gir som regel ikke mer alvorlig sykdom ved korona-smitte. Likevel er noen grupper av kreftpasienter ekstra utsatt, viser ny, norsk studie.

Sist oppdatert: 09.04.2021

OBS! Denne artikkelen er mer enn 3 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Særlig de som nylig er diagnostisert, nylig har fått medikamentell kreftbehandling eller har kreft med spredning har forhøyet risiko for et mer alvorlig forløp, vier den ferske studien.

Forskere fra Kreftregisteret, Radiumhospitalet ved Oslo Universitetssykehus og Norsk Intensiv- og Pandemiregister undersøkt forløpet når personer med kreft blir smittet av koronaviruset.

De har sett på hvor alvorlig forløpet ble, i hvor stor grad pasientene ble lagt inn på sykehus, andel behandlet på intensivavdeling/respirator samt andelen dødsfall.

Studien er publisert i tidsskriftet Frontiers in Oncology.

– På et overordnet nivå finner vi at personer som har eller har hatt kreft i hovedsak ikke har større risiko enn andre for alvorlig forløp av covid-19. Det er et gledelig funn, siden vi nå har over 300.000 personer i Norge med en kreftdiagnose i sin sykdomshistorikk, sier forsker Tom Børge Johannesen.

Han er nestleder ved Registeravdelingen i Kreftregisteret, og jobber også som kreftlege på Radiumhospitalet.

Selv om personer med kreft stort sett har omtrent lik risiko som den øvrige befolkningen for alvorlig forløp av covid-19, ser forskerne likevel tydelige unntak for noen pasientgrupper.

– De som nylig har fått en kreftdiagnose, har kreft med spredning eller i løpet av de siste 3 måneder har fått medikamentell kreftbehandling før de ble smittet er blant de som er mer utsatt for et tøft covid-19-forløp, sier Johannesen.

Han understreker likevel at det var få kreftpasienter i hver av disse undergruppene, slik at selv om resultatene er statistisk signifikante, er usikkerhetsmarginen stor.

– Pasienter som nylig har fått sin kreftdiagnose er en gruppe pasienter som starter behandling, og behandlingen kan påvirke motstandskraften mot andre sykdommer. Pasienter med spredning fra sin kreftsykdom er ofte i mer redusert allmenntilstand enn andre kreftpasienter, og dette kan også påvirke sårbarheten, sier Åslaug Helland.

Hun er professor og spesialist i onkologi ved Oslo Universitetssykehus, og hun er også blant forfatterne av studien.Undersøkte en tidlig fase av pandemien

Undersøkte første fase av pandemien

Studien inkluderer pasienter diagnostisert i første fase av pandemien, fram til 31. mai 2020.

547 personer med både kreft og korona-smitte er inkludert og disse ble sammenlignet med 7841 personer uten kreft som også var smittet. Forskerne hentet inn data på alle de 305.846 personene i Norge som hadde eller hadde hatt kreft.

Kreft og covid_antall smittede med og uten kreft.png — Figuren viser antall smittede i ulike aldersgrupper, fordelt på personer med og uten kreft i sin sykdomshistorikk

Av alle kreftpasientene hadde 45.670 personer i løpet av de siste 3 månedene fått medikamentell kreftbehandling på sykehus eller utskrevet dette på resept. Strålebehandling ble i samme periode gitt til 4936 pasienter.

Blant de 547 personer med både kreft og korona-smitte var det 56 som døde. Dette utgjør en andel på 10 prosent døde blant covid-pasienter som også har en kreftdiagnose. Denne andelen er i seg selv høyere enn andelen for de koronasmittede uten kreft. Blant disse døde 2 prosent av de som var inkludert i studien.

– Når vi justerte for alder forsvant imidlertid det meste av denne forskjellen. Kreftpasientene som ble smittet var i gjennomsnitt langt eldre enn de smittede uten kreft. Dette er ikke unaturlig, med tanke på hvor sjelden kreft tross alt er blant yngre personer, påpeker Johannesen.

Han påpeker at det var svært få tilfeller av koronasmitte blant kreftpasienter under 50 år, og at ett dødsfall er registrert blant personer under 70 med kreft.

Kreft og covid_andel dødsfall aldersgrupper.png — Prosentvis andel av døde blant covid-smittede i ulike aldersgrupper. Risikoen for død øker med alderen både for de med og uten kreft.

Andel dødsfall fordelte seg jevnere i de eldre aldersgruppene. Blant 70-åringene døde henholdsvis 6 prosent av pasientene uten kreft, og 8 prosent av pasientene med kreft, mens blant de i 80-årsalderen døde 20 prosent uten kreft og nesten 24 prosent med kreft.

– Dette tyder på at det generelt sett er den høye alderen som spiller mest inn for risikoen for å dø, sier Johannesen.

– Og det passer i sin tur godt overens med risikovurderingene fra myndighetene, legger Helland til.

Ikke større risiko for å bli smittet

Forskerne konstaterer at i deres studie blir de som har eller har hatt kreft smittet av viruset i omtrent like stor grad som personer uten kreft.

Heller ikke personer med lungekreft eller ondartede blodkreftsykdommer hadde forhøyet risiko, verken for smitte eller et alvorlig forløp i denne studien, selv om en annen undersøkelse har sett slike tendenser. Av 514 pasienter med utført stamcellebehandling eller benmargstransplantasjon var det ingen som ble smittet i perioden.

– Tidlige rapporter fra Kina viste at kreftpasienter generelt hadde forhøyet risiko for å bli smittet, men denne tendensen finner vi ikke igjen i våre resultater, sier Johannesen.

– Fordelen med denne studien sammenliknet med andre studier i verden er at vi har gode og robuste data fra mange ulike registre og kilder for hele den norske befolkningen. Vi kan derfor få et godt bilde av situasjonen i Norge, sier Helland.

Forskerne understreker at denne nye studien baserer seg på data fra en tidlig fase av pandemien, der det kan være en del symptomfrie smittede som ikke har blitt testet, og der antallet tilfeller generelt sett er lavt, særlig i en del av undergruppene.

– I Norge gikk helsemyndighetene tidlig ut med råd til befolkningen, og mange i ulike risikogrupper har nok vært svært forsiktige, og dette kan selvsagt påvirke resultatene vi ser, sier Helland.

Kreftregisteret og forskerne kommer derfor til å fortsette med å overvåke forekomst og forløp av koronasmitte og covid-19 blant kreftpasienter. Etter hvert som flere blir vaksinert, blir det et viktig poeng å følge med på hvor godt vaksinen beskytter denne gruppen.

Anbefaler prioritet i vaksinekøen

Kreftpasienter med aktiv kreftsykdom er definert som risikogruppe, og får med det prioritet i FHIs prioriteringsrekkefølge for vaksinering.

– Kreftpasientene har vært tålmodige og vi håper denne gruppen snart vil bli vaksinert, sier Johannesen.

Gruppene av kreftpasienter de trekker spesielt fram er:

Pasienter som har kreft med spredning
De med større kirurgiske inngrep siste tre måneder
De som har fått medikamentell kreftbehandling siste tre måneder
Pasienter som fikk sin diagnose mindre enn ett år før de ble smittet

– Ellers tyder våre resultater på at den store majoriteten av mennesker med en kreftdiagnose i sin sykdomshistorikk ikke trenger å bekymre seg for økt risiko utover det som gjelder for den øvrige befolkning, verken for å bli smittet eller få et mer alvorlig forløp av covid-19, sier Johannesen.

Han håper derfor at personer med en krefthistorikk generelt ikke pålegger seg selv et enda strengere regime enn det helsemyndighetene anbefaler for resten av befolkningen.

– Det er viktig å følge anbefalinger og retningslinjer, og også å innrette seg slik at man føler seg så trygg som mulig – men samtidig er det viktig, ikke minst for tidligere kreftpasienter, å holde kroppen i gang, holde seg aktiv, og få seg en tur ut med jevne mellomrom, sier han.