Europeiske forskere krever GDPR-løsninger
Brede og tunge europeiske akademisammenslutninger løfter i en fersk rapport fram juridiske utfordringer som hindrer deling av helsedata med forskere utenfor EU og EØS.
Forfatterne etterlyser løsninger for å fjerne disse hindringene, og sikre solide og viktige forskningssamarbeid i offentlig sektor, slik at også europeiske borgere får nyte godt av det ypperste av internasjonal forskning.
Blant de som har gått inn med tungt engasjement i denne saken og har bidratt til rapporten er Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret i Norge og Heidi Beate Bentzen, forsker ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
- Vi ser at det foreligger konflikter mellom rettsregler i forskjellige land som får konsekvenser som nok ingen kunne ant, og som i alle fall ingen ønsker. Per nå er det i praksis ikke mulig å utveksle forskningsdata med forskere ved føderale forskningsinstitusjoner i en rekke land utenfor EU/EØS på lovlig vis, sier Bentzen.
Kreftregisteret er blant organisasjonene som har vært nødt til å sette viktige og prestisjetunge forskningsprosjekter på vent.
- Men vi er langt ifra de eneste som blir rammet. Det er et utstrakt samarbeid med store offentlige institusjoner i andre land, og rapporten anslår at dette gjelder mer enn 5000 samarbeidsprosjekter, bare mellom det amerikanske forskningsinstituttet National Institutes of Health, og EU/EØS-land. Derfor er det viktig å finne løsninger raskt, sier Kreftregisterets direktør Giske Ursin.
Samarbeid med offentlig sektor spesielt problematisk
I rapporten “International sharing of personal health data for research” som nettopp er publisert, ber nettverkene European Federation of Academies of Sciences and Humanities (ALLEA), European Academies’ Science Advisory Council (EASAC), og Federation of European Academies of Medicine (FEAM) om handling.
De ønsker at EUs beslutningstakere og lovgivere skal forplikte seg til å finne og implementere løsninger som tillater deling av pseudonymiserte helsedata med forskere utenfor EU/EØS, inkludert de fra offentlig sektor.
– Det beste er om vi kunne identifisere en overføringsmekanisme i henhold til artikkel 46 i GDPR, sier jurist Heidi Beate Bentzen.
– Da ville vi kunne dele data samtidig som vi ivaretar personvernet til europeiske borgere.
- Deling av helsedata er viktig
- EU/EØS-borgere vil ha en stor fordel av internasjonal deling av helsedata for å utnytte begrensede ressurser best mulig, og for å undersøke og sikre at forskningsresultater fra andre deler av verden også gjelder og er gyldig for pasienter i Europa. Slike samarbeid bør ikke forhindres, men oppmuntres og tilrettelegges for, slik at både samfunnet og enkeltindivider kan få størst mulig utbytte av den innsatsen forskningsdeltakere har bidratt med, understreker George Griffin, medforfatter av rapporten.
Griffin er president i FEAM, professor i medisin og infeksjonssykdommer, og han har et sterkt engasjement for global helse.
GDPR ble implementert før de rettslige mekanismene for overføring av data til land utenfor EU var avklart.
Spesielt har det vist seg at GDPR og andre lands lovgivning kommer i direkte konflikt med hverandre. Dette påvirker både direkte datadeling, men også muligheten for utenlandske forskere til å få fjerntilgang til data på en server i Europa.
For europeiske forskere er det attraktivt å samarbeide med de fremste forskningsmiljøene i USA, men nå er det altså ikke mulig å samarbeide med for eksempel National Institutes of Health på lovlig og hensiktsmessig vis.
Forfatterne understreker at det er et presserende behov for en løsning, både for pågående forskningsprosjekter som så vel som for nye studier.
- Å samle inn og kombinere helsedata er grunnleggende for utviklingen av medisinsk forskning og forbedringer innen diagnostikk og behandling. For at forskningen skal blomstre, må vi klare å løse denne fastlåste situasjonen, sier Giske Ursin i Kreftregisteret.
I den felles rapporten fokuserer de tre europeiske akademinettverkene på hvordan global deling av forskningsdata kommer helseforskningen til gode og de beskriver utfordringene som følger av regelverket som i utgangspunktet skal beskytte oss som borgere.
Rapporten gir også mulige løsninger gjennom tilpasning eller utvidelse av de eksisterende juridiske rammene.
Om rapporten
Den felles rapporten er basert på diskusjoner mellom eksperter fra hele Europa. Disse ble nominert av medlemsakademier i ALLEA, EASAC og FEAM, inkludert Det Norske Videnskaps-Akademi.
Det har vært et mål å samle alle relevante fagområder og vesentlig ekspertise, og fra Norge ble Giske Ursin og Heidi Beate Bentzen nominert til arbeidsgruppen.
Viktige poenger fra rapporten
- Helseforskning er avgjørende for alle: den gagner enkeltpasienter, befolkningshelse, utvikling av helsesystemer, og sosial samhørighet og stabilitet.
- Det er viktig å dele pseudonymiserte helsedata for offentlig forskning og effektiv bruk av begrensede ressurser.
- Data må kunne deles trygt og effektivt, og beskyttelse av personopplysninger er essensielt.
- Juridiske utfordringer har resultert i hindringer for datadeling med forskere utenfor EU / EØS, noe som påvirker både direkte overføring av data til land utenfor EU / EØS og fjerntilgang til data på europeiske dataservere.
- EU-kommisjonen må engasjere seg for å finne gode løsninger for deling av data. Forskerne ønsker forsvarlige og operative løsninger under artikkel 46 i GDPR, som både tilrettelegger for dataoverføring og beskytter personopplysningene om EU-/EØS-borgere.
- EU-kommisjonen bør også oppfordre land utenfor EØS til å implementere lovgivning som ivaretar grunnleggende rettigheter, herunder retten til beskyttelse av personopplysninger.
Om ALLEA
ALLEA er European Federation of Academies of Sciences and Humanities, som representerer mer enn 50 akademier fra over 40 EU- og ikke-EU-land.
Siden grunnleggelsen i 1994 har ALLEA på talt på vegne av medlemmene, fremmer vitenskap som et globalt gode og legger til rette for vitenskapelig samarbeid på tvers av grenser og fagområder.
Sammen med medlemmene prøver ALLEA å forbedre forskningsforholdene, å gi gode uavhengige og tverrfaglige vitenskapelige råd, samt styrke vitenskapens rolle i samfunnet.
Om EASAC
EASAC er dannet av de nasjonale vitenskapsakademiene i EUs medlemsland, Norge, Sveits og Storbritannia, for å samarbeide om å gi råd til europeiske beslutningstakere. EASAC gir et middel for å gi den europeiske vitenskapen en kollektiv stemme.
Gjennom EASAC jobber institusjoner sammen for å gi uavhengige, evidensbaserte råd om de vitenskapelige aspektene av europeisk politikk til de som lager eller påvirker politikk i de europeiske institusjonene. Basert på medlemskapene og nettverkene til institusjonen, får EASAC tilgang til det beste fra europeisk vitenskap i sitt arbeid.
Synspunktene er uavhengige fra kommersielle interesser og politikk, og EASAC er åpen og gjennomsiktig i sine prosesser. EASAC tar sikte på å gi råd som er forståelige, relevante og rettidige.
Om FEAM
FEAM er European Federation of National Academies of Medicine and Medical Sections of Academies of Sciences.
FEAM er en paraplyorganisasjon av 23 nasjonale institusjoner som representerer tusenvis av de fremste forskerne i Europa.
FEAMs oppdrag er å fremme samarbeid mellom National Academies of Medicine og Medical Sections of Academies of Sciences i Europa; å ha en stemme i saker som gjelder medisin og dyremedisin, biomedisinsk forskning, utdanning og helse med en europeisk dimensjon.
