Betydelig nedgang i kreftdiagnostikk som følge av covid-19

I en rapport publisert i februar 2021 ser Kreftregisteret nærmere på hvilke konsekvenser den tidlige fasen av pandemien har hatt for kreftdiagnostikken i Norge.

– I forbindelse med at landet stengte ned i mars ser vi et markant fall i nye diagnoser, sammenlignet med året før. Så tar diagnostikken seg opp igjen i løpet av sommeren og høsten, men vi ender likevel opp med færre tilfeller enn vi ellers ville regnet med, sier Ursin.

Analysene viser en markert nedgang i antall tilfeller av kreft allerede fra i februar 2020, men særlig i mars og i månedene etter, sammenlignet med tilsvarende perioder i 2019.

(Klikk for større bilde)

– For de fleste kreftformer er nedgangen gjennomgående for hele perioden frem til september 2020, og aller størst for perioden mars–mai 2020, sier Siri Larønningen. Hun er spesialrådgiver i Kreftregisteret og en av forfatterne bak rapporten.

For månedene mars til mai var nedgangen på 16 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode i 2019.

Når Kreftregisteret inkluderer både krefttilfeller og forstadier til kreft var nedgangen i perioden mars–mai på hele 23 prosent. Særlig for brystkreft og livmorhalskreft er forstadier relevant, fordi disse kan avdekkes og behandles gjennom screeningprogrammene.

(Klikk for større bilde)

Nedgang på mer enn 2700 tilfeller

Selv om aktiviteten med diagnostikk la seg nærmere 2019-tallene utover sommeren og høsten, endte det totale antallet kreftdiagnoser i perioden mars til september på 2736 tilfeller færre i 2020 enn i 2019. Dette utgjør en nedgang på 9 prosent.

Størst var den prosentvise nedgangen for brystkreft/forstadier til brystkreft og lungekreft, der nedgangen totalt var på henholdsvis 17 prosent (467 tilfeller) og 16 prosent (293 tilfeller)

(Klikk for større bilder)

– Basert på tidligere kreftstatistikk ville vi ventet en liten økning i antall krefttilfeller totalt i 2020 sammenlignet med 2019, men disse resultatene tyder på at vi ikke kommer til å se en slik økning når den komplette statistikken er klar, sier Larønningen.

Bare én kilde

I rapporten har Kreftregisteret fått med data til og med september 2020.Tallene er basert på bare én kilde, patologirapporter, der vevs- og celleprøver fra svulster er undersøkt for kreftceller.

– Dermed gir ikke disse tallene det komplette bildet av kreft i Norge i 2020, men vi mener likevel at ved å sammenligne med tilsvarende data for patologisvar fra 2019, så gir dette et rimelig realistisk bilde av konsekvensene for kreftdiagnostikk som følge av pandemien, sier Ursin.

Etter en periode våren 2020 der folk i stor grad har unnlatt å oppsøke helsetjenesten, ble mye korona-relatert aktivitet etter hvert flyttet over til egne teststasjoner, og driften i den øvrige helsetjenesten ble mer normalisert.

– Sannsynligvis medvirket både forventede kapasitetsutfordringer, generell bekymring rundt smitte og den sosiale nedstengingen av Norge til at innbyggernes terskel for å oppsøke helsetjenesten for andre tilstander enn covid-19 var betraktelig høyere enn normalt, sier Ursin.

Hun påpeker også at når personer i mindre grad oppsøker helsetjenesten reduseres også antallet svulster som påvises tilfeldig i forbindelse med utredning av og behandling for andre sykdommer eller skader.

Fortsatt usikkert hva konsekvensene på lang sikt blir

Larønningen og Ursin er forsiktige med å konkludere om hvordan diagnostikken for vinteren og våren 2021 blir.

– Hvordan kreftdiagnostikken blir i 2021 avhenger av hvor åpent eller lukket samfunnet blir denne våren. Det er rimelig å anta at situasjonen vi befinner oss i vil påvirke både prioriteringene i helsetjenesten og den norske befolkningens terskel for å oppsøke helsetjenesten også i 2021, sier hun.

Det er også for tidlig å bedømme effekten av at en del kreftpasienter nå har fått, og kommer til å få, sin kreftdiagnose senere enn de ellers ville.

– Sannsynligvis kommer det til å ta flere år før vi kan gi gode svar på om flere pasienter har fått sin kreft diagnostisert i et mer avansert stadium som følge av pandemien, og hvilke konsekvenser dette har for overlevelse og for behov for behandling og oppfølging i helsetjenesten, sier Larønningen.

De understreker at Kreftregisteret følger denne utviklingen tett fremover.

Slik har situasjonen i helsevesenet vært for annet enn koronarelaterte tilstander

• Siden januar 2020 har de overordnede prioriteringene til Regjeringen, Helsedirektoratet og Legeforeningen ført til anbefalinger om at planlagte inngrep og planlagte polikliniske konsultasjoner må begrenses til et «absolutt nødvendig nivå».
• Kreftbehandling ble fra en tidlig fase definert som nødvendig og prioritert helsehjelp, kreftpasienter har i liten grad opplevd å få sin kreftbehandling utsatt eller avlyst.
• Pasienter har i størst mulig grad blitt behandlet ved sitt lokalsykehus
• Organiserte masseundersøkelser (screening) mot kreft måtte midlertidig stanse.
  • Livmorhalsprogrammet stanset utsendelser av påminnelser i mars, men startet opp igjen i mai.
  • Mammografiprogrammet stanset screeningundersøkelser i mars. Screeningsentrene startet opp igjen enten like før eller like etter sommerferien.
  • I begge programmene har kvinner der det allerede var gjort funn blitt fulgt opp som normalt
• Fastlegene skulle fortsatt ivareta innbyggernes behov for legetjenester, både som følge av covid-19 og andre akutte og kroniske medisinske tilstander.

Hva er inkludert i rapporten?

Kreftregisteret får tilsendt informasjon om kreft, forstadier til kreft og enkelte benigne svulster fra flere ulike kilder, blant annet patologiavdelinger, spesialisthelsetjenesten og andre nasjonale registre.

Over 90 prosent av alle krefttilfellene er morfologisk verifisert, altså at vev eller celler fra svulsten er undersøkt og analysert. Patologisvarene utgjør derfor en stor og viktig kilde til informasjon.

Patologisvar sendes tilnærmet automatisk til Kreftregisteret.

Denne rapporten har kun tatt med krefttilfeller som er rapportert med patologisvar. Det betyr at krefttilfeller som utelukkende blir diagnostisert klinisk, og hvor det aldri blir tatt noen vevsprøve, er utelatt. Dette fordi innrapporteringen fra klinikkene foreløpig ikke er komplett for den aktuelle tidsperioden.

Resultatene i rapporten gir derfor ikke et komplett bilde på krefttilfellene for 2020.

Resultatene vil også skille seg fra tall fra Norsk Pasientregister (NPR). Hovedårsaken er det ulike kildematerialet for NPR og Kreftregisteret. Mens NPR dekker spesialisthelsetjenesten og alle innleggelser med kreftdiagnose, har Kreftregisteret informasjon fra hele helsetjenesten og fokuserer på morfologisk verifiserte kreftdiagnoser

Både type diagnose (kun maligne vs. alle diagnoser), behandlingssted (spesialisthelsetjenesten vs. hele helsetjenesten) og kilde (alle innleggelser vs. kun morfologisk verifiserte) bidrar til ulikheter.

Ved å sammenligne antall patologisvar fra ett år til et annet kan vi imidlertid få et innblikk i de overordnede trendene, og se om trendene for kreftdiagnostikk basert på patologisvar samsvarer med f.eks. trendene for kreftdata i NPR.