Bekrefter at 3D-mammografi er trygt
Over to screeningrunder og gjennom flere studier finner forskere fra blant annet Kreftregisteret og Haukeland universitetssjukehus ikke vesentlige forskjeller i antall svulster som oppdages mellom tomosyntese og tradisjonell mammografi.
- Målet med tomosyntese er heller ikke nødvendigvis å finne så mange forandringer i brystet som mulig, men å gjøre screeningen enda mer presis. Det er viktig å bli sikker på at tomosyntese finner de riktige svulstene, der vi kan redde kvinnene fra å dø av brystkreft, sier Solveig Hofvind ved Kreftregisteret.
Hun er leder for studien og Mammografiprogrammet.
-Minst like god eller bedre i tidligoppdagelse av brystkreft
Det er oppfølging av kvinner i Tomosyntese-studiene i Bergen (To-Be) som nå har vist at antall krefttilfeller som ble funnet mellom to screeningrunder ikke var statistisk forskjellig blant kvinner sist ble screenet med tomosyntese, sammenlignet med dem som ble screenet med standard mammografi.
Videre viste studien at i påfølgende runde, der alle ble screenet med tomosyntese, ble det funnet noe mindre brystkreft blant de som sist ble screenet med tomosyntese, sammenlignet med de som ble screenet med vanlig mammografi.
Denne forskjellen var ikke statistisk signifikant, men samlet kan studieresultatene tyde på at tomosyntese fant kreftsvulster i første screeningrunde, som først ble funnet i runden etter med standard mammografi.
Det betyr at disse ble oppdaget tidligere og at kvinnene dermed kan få mer skånsom behandling og ha en bedre prognose.
- Dette er positivt, og tyder på at den nye teknikken med tomosyntese er minst like god eller bedre i tidligoppdagelse av brystkreft enn dagens standardmetode, sier Hofvind.
Klikk på figuren for større bilde.
Illustrasjon av To-Be-studiene, med antall deltakere og brystkrefttilfeller.
Primærresultatene overrasket
I fagmiljøene har det vært spenning knyttet til disse oppfølgende resultatene, som ble publisert i tidsskriftet Radiology 11. mai 2021.
Årsaken er de første resultatene fra To-Be-studien i 2019, som overrasket fordi økningen i brystkrefttilfeller blant de som ble screenet med tomosyntese sammenlignet med de som ble screenet med standard mammografi, var mindre enn forventet og mindre enn det andre studier hadde vist.
Spørsmålet ble da om screening med tomosyntese hadde oversett mange brystkrefttilfeller?
I så fall ville disse dukke opp på et senere tidspunkt, og det kunne ventes et høyere antall brystkrefttilfeller i tomosyntese-gruppen i intervallet mellom den aktuelle og neste planlagte screening, og ved neste screening-oppmøte.
Den nye studien viser nå at dette ikke var tilfelle: Både antall brystkreft oppdaget mellom screeningundersøkelsene, og i neste screeningrunde, var statistisk likt fordelt i de to gruppene.
Svulstkarakteristikken var også sammenlignbar for de to teknikkene.
De nye resultatene er omtalt i en lederartikkel i Radiology 11. mai 2021, hvor studien roses for design og grundighet. Lederen peker på at resultatene indikerer at tomosyntese sannsynligvis vil foretrekkes i mammografiscreening i fremtiden, men at flere og større studier er nødvendig for å kunne ta beslutninger om innføring av teknikken på et vitenskapelig grunnlag.
I Mammografiprogrammet arbeides det nå med ytterligere studier, hvor blant annet kostnadene ved å implementere tomosyntese undersøkes.
- Mer kunnskap nødvendig
Hofvind mener også at mer kunnskap er nødvendig før en eventuell innføring i Mammografiprogrammet.
Hun peker på at tomosyntese er betydelig mer krevende for radiologene som skal vurdere bildene, ettersom de må se gjennom 250 bilder per undersøkelse ved tomosyntese i stedet for 4 bilder, som ved dagens standard mammografiscreening.
Dette er tidkrevende.
I tillegg representerer tomosyntesebildene store datamengder, som både er tid- og kostnadskrevende å arbeide med.
Om studien
Studien er publisert av forskere ved Kreftregisteret, Haukeland universitetssjukehus, Universitetet i Washington og Universitetet i Sydney.
Den bygger på data fra om lag 30 000 kvinner som har deltatt i To-Be-studiene i Mammografiprogrammet, der to ellers like grupper av kvinner ble tilfeldig trukket til å få enten vanlig mammografi eller tomosyntese.
I screeningrunden etter, fikk alle kvinnene tilbud om screening med tomosyntese.
Hensikten med To-Be-studiene er å undersøke om den mer avanserte teknikken tomosyntese – som gir en form for tredimensjonale mammografibilder – er hensiktsmessig som screeningmetode i Mammografiprogrammet.
Norges Forskningsråd og Kreftforeningen har bidratt med finansiering av To-Be-studiene.
