Tidlig innhentingsvaksinering mot HPV gir ekstra helsegevinst

Stadig færre rammes av kjønnsvorter i både Norge og Danmark – men nedgangen er langt større i Danmark enn i Norge.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 10.01.2020

– Det er også tydelig at Danmark har hatt god effekt å vaksinere flere aldersgrupper samtidig, sier forsker og overlege Mari Nygård ved Kreftregisteret.

En ny studie sammenligner forekomst av kjønnsvorter i Danmark og Norge i 2015, seks år etter at HPV-vaksinen ble et gratis tilbud til 12 år gamle jenter. Studien viser at færre får kjønnsvorter i begge land, men at nedgangen er langt større i Danmark.

Forklaringen forskerne peker på er at det bare var Danmark som hadde innhentingsvaksinering av eldre jenter i denne perioden.   

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Vaccine. Les den her:

The impact of HPV multi-cohort vaccination: Real-world evidence of faster control of HPV-related morbidity

– Det gledelige er at dette er nok en studie som tyder på at HPV-vaksinen virker og er nyttig i kampen mot livmorhalskreft, sier forsker og overlege Mari Nygård ved Kreftregisteret. Hun har ledet arbeidet med studien.

I tillegg viser studien at Danmark har hatt god effekt av å innføre såkalt innhentingsvaksinering tidlig.

– Men dessverre ser vi også at norske jenter og kvinner ikke er like godt beskyttet mot følgene av HPV-smitte som de danske, sier Mari Nygård ved Kreftregisteret.

– Ikke kommet like langt med forebygging i Norge

I 2009 ble HPV-vaksinen Gardasil innført og tilbudt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet til 12 år gamle jenter i både Norge og Danmark. Målet er å forebygge livmorhalskreft, en kreftsykdom som oppstår hyppigst i 30-40-årsalderen.

Danmark innførte i tillegg tidlig såkalt innhentingsvaksinering, der også flere aldersgrupper fikk mulighet til å vaksinere seg samtidig. Norge på sin side ventet til 2016 før eldre jenter fikk gratis vaksine.

Nygård frykter at Norges forebygging av HPV-relaterte sykdommer ligger minst et tiår bak Danmark, som følge av at valget med å tilby vaksinen til mer enn ett årskull kom så sent som helsemyndighetene gjorde i Norge.

HPV-vaksinen beskytter mot fire virustyper som kan forårsake både kreft og kjønnsvorter. Det er ikke de samme virusvariantene som forårsaker kreft og kjønnsvorter.

HPV er en svært smittsom virusgruppe som i all hovedsak overføres via seksuell kontakt, og de fleste som ikke er vaksinert blir smittet en eller flere ganger i løpet av livet. De fleste kvitter seg imidlertid også med viruset uten engang merke at de har vært smittet, men hos noen kan det utvikle seg celleforandringer, eller over lang tid til og med til kreft.

Da HPV-vaksinen ble innført i 2009 var forekomsten av kjønnsvorter for menn og kvinner høyere i Danmark enn i Norge. I 2015 var bildet omvendt.

– Det er gledelig å se at forekomsten går ned i begge land, for det tyder på av vaksinen er effektiv. At nedgangen går fortere i Danmark tyder også på at innhentingsvaksinering av unge kvinner virker, sier Nygård.

Hun sier at kombinasjonen av rutinevaksinering av 12-åringer og innhentingsvaksinering av eldre jenter i de første årene som vaksinen tilbys ser ut til å være den strategien som gir størst helsegevinst.

– Dette er et viktig funn for land som vurderer å innføre HPV-vaksinering, sier Nygård.

Menn beskyttet av kvinnenes vaksine

HPV-smitte rammer både kvinner og menn, og i studien ser Nygård også tydelige forskjeller mellom norske og danske menn.

– Det er svært interessant å se at forekomsten av kjønnsvorter går ned blant menn, for de har ikke fått systematisk tilbud om vaksine i noen av landene i perioden vi har undersøkt. Vi tolker dette som at menn får en indirekte beskyttelse mot kjønnsvorter ved at færre kvinner har HPV-smitte etter vaksinering.

Innhentingsprogrammet har bidratt til at nedgangen av kjønnsvorter er mer synlig også blant menn i Danmark enn i Norge, sier Nygård.

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge skiftet HPV-vaksine i 2017, og bruker nå en vaksine som kun beskytter mot livmorhalskreft, og ikke mot kjønnsvorter. Derfor antar forskerne at nedgangen i forekomst av kjønnsvorter på sikt ikke nødvendigvis kommer til å fortsette.

Overlege Mari Nygård sier studien imidlertid gir grunn all til optimisme for fremtidig beskyttelse mot livmorhalskreft.

– Det tar kortere tid å utvikle kjønnsvorter enn livmorhalskreft, men siden begge sykdommer forårsakes av HPV gir studien grunn til å tro at vaksinering også vil redusere fremtidig forekomst av livmorhalskreft i både Danmark og Norge. Sannsynligvis vil de ulike vaksinestrategiene de to landene har valgt gjøre at vi også ser denne nedgangen tidligere i Danmark, sier hun.