Medikamentbruk og kreftrisiko: – Register-forskning er en viktig brikke i puslespillet

Praktiserende leger som lurer på sjeldne langtidsbivirkninger. Forskere som lurer på om observerte mekanismer sett i celler og forsøksdyr også ses i befolkningen. Farmakologer som lurer på om velutprøvde legemidler brukt til behandling av andre sykdommer kan utnyttes som et forebyggende tiltak mot kreft.

Alle disse gruppene har Kreftregisterets forskere hatt i tankene da de har kartla kreftrisiko og legemiddelbruk i en stor register-studie som nettopp ble publisert i Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention.

– I denne studien viser også tydelig hvilken verdi registre har i overvåkning av utilsiktete medikamentelle bivirkninger, sier Bettina Kulle Andreassen, som er prosjektleder for studien.

For å gjøre det enklere å finne frem til informasjon om ulike medikamentgrupper og krefttyper, har forskerne utviklet en web-applikasjon: https://pharmacoepi.shinyapps.io/drugwas/

Det vises kun aggregerte resultater, ikke individdata i denne applikasjonen.

– For å undersøke om det er en sammenheng mellom bruk av reseptbelagte legemidler og kreftrisiko har vi tatt med alle krefttilfeller og ti matchete kontroller til hvert krefttilfelle. Kontrollene er personer av samme kjønn og alder, og de er kreftfrie på datoen deres «speilbilde» fikk kreft, forklarer Nathalie C. Støer, som har vært mer på studien, og er førsteforfatter bak den vitenskapelige artikkelen.

Den store koblingen gjør at rundt 2 millioner nordmenn er inkludert i studien. For alle disse har forskerne innhentet informasjon om alle medikamenter som ble tatt ut på resept på apoteket i litt forskjellige gruppeinndelinger, og undersøkt om det finnes en sammenheng (assosiasjon) mellom medikamentbruk og lavere eller høyere risiko for de 15 hyppigste kreftformene i Norge.

– Vi har tatt hensyn til alder, kjønn, bosted, annen medikamentbruk, underliggende sykdommer og, for kvinnelige kreftformer, antall barn, sier Støer.

Finner igjen beskyttelse mot tarmkreft, og økt forekomst av lungekreft

Ved innføring av nye legemidler finnes det ingen eller lite kunnskap om kreftfremkallende eller kreftforebyggende bivirkninger fordi det tar så lang tid å utvikle en kreftsykdom, og i tillegg er kreft en sjelden bivirkning. Dette gjør at disse effektene ikke oppdages i kliniske studier som er tilknyttet prosessen ved innføring av nye legemidler.

Populasjonsbaserte registerstudier kan da være nøkkelen til å overvåke legemidlene med tanke på sjeldne og sene bivirkninger som kreft.

– Og vi finner en del sammenhenger – noen der det allerede har vært en kjent eller mistenkt sammenheng. For eksempel finner også vi den kjente sammenhengen mellom aspirinbruk og lavere risiko for tykk- og endetarmskreft. Vi fant også den velkjente sammenhengen mellom menopausal hormonterapi og økt risiko for brystkreft, både for østrogen alene og i kombinasjon med progesteron, noe som er konsistent med resultater fra randomiserte og andre observasjonsstudier, sier Støer.

Men forskerne finner også noen nye sammenhenger som de mener er såpass markerte at det kan være verdt å granske dem nærmere.

– For eksempel en assosiasjon mellom magesyrereduserende medikamenter (protonpumpehemmere) og lavere risiko for hudkreft, samt en assosiasjon mellom motilitetsregulerende midler, som brukes mot kvalme og oppkast, og økt risiko for lungekreft, sier Bettina Kulle Andreassen.

De to understreker likevel at det er veldig viktig å ha i bakhodet at en assosiasjon ikke nødvendigvis betyr at det er en kausal sammenheng mellom medikamentbruken og en effekt på kreftrisiko – altså at det er legemidlet i seg selv som har vært den direkte årsaken til kreftutviklingen.

– Vi finner for eksempel veldig mange sammenhenger som mest sannsynlig dukker opp kun fordi vi ikke har kontroll over livsstilsfaktorer som røyking, alkoholinntak og overvekt. Røyking øker både sannsynligheten for nedsatt lungefunksjon og lungekreft. Så, det at vi finner en sammenheng mellom medikamentbruk som behandler nedsatt lungefunksjon og lungekreft er opplagt, fordi resultatet skyldes en såkalt uobservert konfunder: røyking, forklarer Kulle Andreassen.

Nødvendig med kliniske studier i tillegg

Detaljnivået i en registerstudie kan aldri måle seg med for eksempel en klinisk studie. En registerstudie har også et såkalt observasjonelt design, og forskerne understreker at en assosiasjon funnet i en registerstudie derfor aldri kan bli brukt alene som «bevis», verken for at et legemiddel har en kreftfremkallende eller en forebyggende effekt.

– Resultatene fra en registerstudie kan derimot være nyttig med tanke på å initiere nye prekliniske studier, for eksempel celle- og musestudier, eller til og med bidra til å sette i gang kliniske studier, sier Kulle Andreassen.

Hun påpeker at kostnaden for slike studier er så høy at det å minske antallet eksperimenter med negative resultater er en stor fordel.

– Når vi gjør et arbeid som dette, så er ikke målet å øke uroen for at medisinene pasientene får kan gi dem kreft. Samtidig erkjenner vi at ulike medikamenter kan ha ulike, og av og til langsiktige bivirkninger, som vi per i dag har for lite kunnskap om, sier Støer.

Kulle Andreassen understreker også at studien de har gjort først og fremst er et verktøy for å kunne framskaffe mer kunnskap, og at sammenhengene de kan påvise ikke i seg selv er konklusjoner.

– Vi tenker at dette prosjektet kan være en bit i puslespillet, og at det kan bidra til at vi skjønner enda mer om både bivirkninger og om hvilke medisiner som har en reell sammenheng med kreftrisiko sier hun.