Prostatakreft: Høy livskvalitet, men utfordringer med underlivsfunksjoner
Et forskningsprosjekt på livskvalitet hos prostatakreftpasienter har gått i bresjen for datainnsamlingen som nå starter ved Kreftregisteret.
Les mer om registrering av informasjon om livskvalitet
Fra 2017 har nylig diagnostiserte prostatakreftpasienter og en kontrollgruppe bestående av menn som ikke har prostatakreft, men som matcher i alder og bostedsregion, blitt invitert til forskningsprosjektet Spørreundersøkelse om menns helse. Pilotprosjektet kom i stand ved hjelp av midler fra Movember-stiftelsen, og støtte fra Kreftforeningen.
Gjennom undersøkelsen har det kommet fram ny kunnskap om livet etter prostatakreft, og Kreftregisteret fått erfaring med å samle inn data direkte fra pasientene. Resultater har blitt publisert i årsrapport fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft.
– Spørreskjemaet dreier seg om helse, allmenntilstand og livskvalitet i tillegg til symptomer og tilstander som vi ser oftere hos de som er behandlet for prostatakreft, sier Tom Børge Johannesen, som er prosjektleder for prostatakreftprosjektet.
Unik informasjon om livskvalitet og seneffekter etter kreftbehandling
– Ved å koble på data om for eksempel alder og behandling, kan vi se om enkelte pasientgrupper er mer sårbare for spesifikke seneffekter enn andre. Når det gjelder generell helse og livskvalitet, kan vi sammenligne pasientene med kontrollgruppen.
På et overordnet nivå viser tidlige resultater fra undersøkelsen at menn jevnt over scorer høyt på hvordan de anser egen helse og livskvalitet.
– Det ser riktignok ut til at personene uten prostatakreft har noe høyere score på helse og livskvalitet, men det er gledelig at det ikke er store forskjeller mellom gruppene, sier Johannesen.
Han understreker at dette likevel er en indikator som det er viktig å følge over tid.
– At de over 80 år generelt har lavere score, kan tyde på at nedgangen har en sammenheng med økende alder. Det blir også interessant å følge med på hvordan denne fordelingen blir for andre kreftformer, sier han.
Deltakerne har blitt bedt om å rangere sin helse og sin livskvalitet på to skalaer, og deretter har svarene blitt gjort om til en samlet score fra 0–100, hvor 100 er best tenkelig resultat.
Rapporterer om underlivsfunksjonalitet
På mer spesifikke spørsmål til kreftpasientene kommer det fram betydelige forskjeller som henger sammen med behandlingen kreftpasientene har fått.
De første resultatene viser at mange av pasientene som ble operert fikk problemer med urinlekkasjer og seksualfunksjon.
Årets resultater viser imidlertid tydelig at heller ikke stråling er problemfritt – og mange pasienter rapporterer om svekket tarmfunksjon og dårligere seksualfunksjon i etterkant av strålebehandling.
Pasienter på aktiv overvåkning rapporterer ikke om vesentlig endring i disse funksjonene i tiden etter diagnose.
Aktiv overvåkning er en behandlingsform som har blitt vanligere for pasienter med lavrisiko prostatakreft de siste årene. Da blir ikke pasienten operert eller strålebehandlet, men fulgt opp tett med undersøkelser for å følge med på om og når kreften utvikler seg. Prostatakreft kan nemlig utvikle seg så langsomt at kreften aldri rekker å bli en trussel for pasienten.
