Nær 35.000 nye krefttilfeller i 2019

Totalt sett er kreftforekomsten forholdsvis stabil, men med variasjoner for enkelte kreftformer. Det kommer fram når Kreftregisteret nå publiserer sin statistikk for 2019.

Blant menn er det en tydelig nedgang i flere av de største kreftformene, som prostatakreft og lungekreft. Det ser også ut til å være tilbakegang for tarmkreft, og særlig endetarmskreft.

- Til sammen gjør dette at vi nå faktisk ser en liten nedgang i forekomsten for menn totalt, både fra 2018 til 2019, og mellom de to siste femårsperiodene, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Last ned rapporten Cancer in Norway 2019 her

Du kan også hente ut kreftstatistikk i vår dynamiske statistikkbank, som nå er oppdatert med tall fra 2019.

Flere kvinner enn menn får lungekreft

For første gang i historien er det nå flere kvinner enn menn som får lungekreft i Norge.

- Dette er en stor og ugrei milepæl, som vi hadde håpet at vi aldri skulle behøve å passere. Vi skulle jo så gjerne sett en tydelig nedgang, også for kvinner, sier Ursin.

For menn har lungekreftratene gjennom flere år flatet ut, og til dels også begynt å nedover. For kvinner viser tallene fortsatt ikke en slik tydelig trend.

Målt i andel tilfeller i befolkningen, har kvinner fortsatt ikke tatt igjen menn helt. Det er fordi det er flere kvinner enn menn i befolkningen, ikke minst i de eldste aldersgruppene.

Sett i antall tilfeller har Kreftregisteret hittil fått inn rapporter om 1659 tilfeller blant menn og 1661 tilfeller blant kvinner.

- Kvinnene har altså gått forbi med knappest mulig margin - men når vi vet at det for bare tre år siden var 200 færre tilfeller blant kvinner enn blant menn, så er dette spesielt og urovekkende, sier Ursin.

Mindre komplett enn normalt

Kreftregisteret venter likevel at tallene for 2019 skal komme til å justere seg noe i løpet av de kommende månedene.

Inneværende år har vært spesielt, og nå viser det seg at korona-situasjonen også spiller inn på krefttallene for 2019.

- Det er ikke uvanlig at en del krefttilfeller etter-rapporteres, og at tallene våre blir enda mer komplette i løpet av et års tid etter at vi har publisert en årgang. I år er imidlertid situasjonen ekstra spesiell. Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet har måttet prioritere å registrere dødsmeldinger for 2020 i stedet for 2019 for å få et mest mulig komplett bilde av alle dødsfall etter at pandemien slo til, forklarer Ursin.

Dette får konsekvenser for kreftstatistikken. Det er en del krefttilfeller som ikke rapporteres inn slik de skal, og som Kreftregisteret mangler informasjon om til de oppføres som dødsårsak for en pasient.

I slike tilfeller etterspør Kreftregisteret i etterkant informasjon og kliniske opplysninger fra de som behandlet pasienten.

- Dette gjelder særlig kreftformer med alvorlig og kort forløp, som for eksempel kreft i bukspyttkjertel, lunge, men også tarmkreft. Våre beregninger viser at vi trolig mangler informasjon om rundt 250 krefttilfeller, sier hun.

Dermed går Kreftregisteret ut fra at antallet krefttilfeller for 2019 på sikt kommer til å lande på godt over 35.000.

- Vi har likevel valgt å publisere 2019-tallene nå, ettersom 250 tilfeller tross alt utgjør en liten andel av den totale forekomsten, mindre enn 1 prosent, og mange av kreftformene ikke er berørt i særlig grad, sier Ursin.

Mer kreft i bryst og lunge hos kvinner

En av kreftformene som blir berørt er lungekreft, der Ursin venter at det vil dukke opp flere krefttilfeller etter hvert.

- Vi er særlig spent på hva resultatet for kvinner kommer til å lande på. Det kan hende ratene totalt sett er i ferd med å stabilisere seg, men vi ser fremdeles en økning hos kvinner over 70, noe som drar totalen opp. Vi vil så gjerne at utviklingen for kvinner skal snu. Hos menn, derimot, har forekomsten nå gjennom flere år flatet ut og begynt å gå nedover, forteller Ursin.

Mellom denne og forrige 5-årsperiode er det en klar økning i for lungekreft blant kvinner, og en like klar nedgang blant menn.

Brystkreftforekomsten hos kvinner er også på vei oppover, og i 2019 ble det rapportert inn 3726 nye tilfeller av brystkreft. Dette er det høyeste antallet som noen gang er registrert i Norge. Raten, altså antall tilfeller per 100.000 personer, har heller aldri vært høyere.

- Årsakene til dette tror vi er sammensatte. Mer presis diagnostikk kan være én årsak. Vi mistenker også at en god del kvinner fortsetter med privat mammografi etter at de går ut av Mammografiprogrammet som 70-åringer. Som følge av de store fødselskullene etter 2. verdenskrig er det nå også flere kvinner som er i typisk brystkreft-alder. I tillegg tror vi også at risikoen for brystkreft kan ha økt, for eksempel gjennom livsstilsfaktorer som alkoholbruk, hormonbruk i overgangsalderen, samt overvekt, sier Ursin.

Store variasjoner mellom fylkene

Kreftstatistikken for 2019 er for siste gang med «gammel» fylkesinndeling.

- Tidligere Østfold fylke har blitt omtalt som Norges sykeste fylke – men i vår statistikk er det faktisk ikke Østfold som har den høyeste kreftforekomsten. Aller mest kreft ser vi blant menn i Rogaland, sier Ursin.

Riktignok ligger ikke Østfold veldig langt bak Rogaland i den siste 5-årsperioden – i Rogaland er raten 829 tilfeller per 100.000 menn, mens i Østfold er det 792 tilfeller per 100.000.

Gjennomsnittet for hele landet over siste 5-års periode er 726 tilfeller per 100.000.

Minst kreft er det i Oppland og Finnmark, med henholdsvis 650 og 657 tilfeller per 100.000 – og det til tross for at menn i Finnmark har landets høyeste lungekreft-rate, 89, mot landsgjennomsnittet på 66 per 100.000.

- Det er særlig forekomsten av prostatakreft som gjør at Rogaland ligger så høyt – her er de klart høyest i hele landet. Tidligere lå fylket også høyt på dødelighet som følge av prostatakreft, men har i løpet av de siste årene nærmet seg dødeligheten i resten av landet, sier Ursin.

Ellers ligger Rogaland jevnt over høyt for mange typer kreft, men blant de største kreftformene er det bare for prostatakreft at Rogaland-menn har landets høyeste forekomst.

Den aller største forskjellen i forekomst finner vi likevel for melanom, også kjent som føflekkreft, der menn i Vestfold har nesten tre ganger så høy forekomst som menn i Finnmark. Ratene ligger på henholdsvis 58 og 21 – og landsgjennomsnittet er 44 tilfeller per 100.000.

Mer jevnt blant kvinnene

For kvinner er fylkestallene jevnere, og variasjonen mindre. Blant kvinner var det den siste 5-årsperioden aller mest kreft i Østfold, med en rate på 587 – men det var også en rekke andre fylker med over 580 tilfeller per 100.000; Troms (585), Vestfold (584), Vest-Agder (583), Hordaland (583), og Rogaland (580).

Gjennomsnittet for hele landet lå på 558, og minst kreft var det i Sogn og Fjordane (510) og Møre og Romsdal (518).