Stor nordisk sammenligning: Forbedret overlevelse for kreftpasienter i hele Norden

– Sannsynligvis er det flere forskjellige faktorer som til sammen har ført til disse forbedringene, som tidlig og presis diagnostikk, forbedret behandling og standardiserte kreftforløp, sier Tom Børge Johannesen. Han er nestleder ved Kreftregisterets registeravdeling, og har bidratt til studien fra norsk side.

Tidligere studier som sammenligner kreftoverlevelse i Norden har vist klare forskjeller, og det er særlig de danske pasientene som har kommet dårlig ut.

Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har nå gjort en oppdatert sammenligning av trender i kreftoverlevelse i Norden de siste 25 årene, i samarbeid med representanter for de nordiske kreftregistrene.

Siden utvikling i overlevelse alene kan gi et skjevt bilde av situasjonen, har forskerne også tatt hensyn til utviklingen i forekomst og dødelighet.

Størst forbedring i Danmark

Forskerne brukte data fra de nasjonale kreftregistrene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige til å inkludere over to millioner pasienter diagnostisert med kreft mellom 1990 og 2016.

De undersøkte andelen pasienter som overlevde ett og fem år etter diagnosen for følgende kreftformer; tykktarmskreft, kreft i endetarm, lunge, nyre, bryst, livmor, eggstokk og prostata, samt ondartet melanom i huden.

Både ett- og femårsoverlevelse hadde fortsatt å øke over tid i alle de nordiske landene, og forskjellene som tidligere har blitt rapportert er nå redusert.

– Forbedringen var spesielt tydelig i Danmark, og overlevelsen for danske pasienter er nå på samme nivå som i de andre nordiske landene, sier Johannesen.

Den forbedrede overlevelsen har sannsynligvis en rekke forskjellige årsaker, for eksempel tidligere påvisning og diagnose, forbedrede behandlingsalternativer, innføring av kreftplaner, nasjonalt enhetlige kreftforløp og standardiserte behandlingsprosesser.

Kontinuerlig forbedret kreftoverlevelse

– Studien vår viser generelt en kontinuerlig forbedret overlevelse for flere typer kreft, noe som indikerer at tiltakene for å forbedre kreftomsorgen i de nordiske landene har vært vellykkede, sier studiens hovedforfatter Frida Lundberg, postdoktor ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk, Karolinska Instituttet.

Tidligere internasjonale sammenligninger har vist at kreftoverlevelse i Norden er blant de høyeste i verden.

– Innføringen av nasjonalt ensartede omsorgsprogrammer, som oppdateres og videreutvikles kontinuerlig, er en del av det å sikre at kreftpasienter i de nordiske landene får behandling av høy kvalitet i samsvar med nyere praksis. Til tross for noen organisatoriske forskjeller i helsevesenet mellom de nordiske landene, ser vi nå veldig små forskjeller i kreftoverlevelse generelt, sier Tom Børge Johannesen.

Særlig gode lungekreft-resultater fra Norge

Selv om andelen som overlever sin kreftsykdom generelt er jevn i Norden, så finnes det noen variasjoner for ulike kreftformer.

– For lungekreft ser vi for eksempel at pasienter som overlevde det første året etter diagnosen ser ut til å ha en høyere femårsoverlevelse i Norge og Island sammenlignet med Sverige, Finland og Danmark. Vårt neste trinn vil være å undersøke lungekreftoverlevelse mer inngående, med mer detaljert informasjon om sykdommen, sier Lundberg.

Tom Børge Johannesen fra det norske Kreftregisteret synes dette er et interessant funn.

– I Norge ser vi at lungekreft-legene blir stadig mer offensive i møtet med denne dystre sykdommen. Der legene tidligere måtte resignere, ser vi nå at stadig flere pasienter får tilbud om operasjon. Det har gitt seg utslag i en kraftig forbedring i overlevelse for lungekreftpasienter her til lands, sier han.

Nå er han spent på om denne offensive innstillingen er særlig utpreget blant de norske lungekreftlegene – og om lungekreftmiljøene i de andre nordiske landene kan la seg inspirere av hvordan de norske kollegaene velger ut pasienter som kan få nytte av operasjon.

Norske menn dør oftere av melanom

Et område der det er rom for forbedring i Norge er på melanom hos menn, også kjent som føflekkreft. Når det gjelder denne sykdommen, ligger norske menn høyest i Norden, både i forekomst og dødelighet.

– En mulig årsak til høy dødelighet kan være at andelen pasienter som får fjernet svulsten helt ved første operasjon, med god avstand til friskt vev, ligger på 74,4 prosent, mens andelen burde være på over 90 prosent, forteller Johannesen.

Denne indikatoren, med den faglige betegnelsen "patologisk fri margin etter primær eksisjon",  er beskrevet i årsrapporten fra Nasjonal kvalitetsregister for melanom, som Kreftregisteret årlig publiserer, og fagmiljøene følger nøye med på utviklingen.

– En ønsker både å styrke hudlegeressursene i Norge og å øke kunnskapsnivået om melanomer hos fastleger og i private klinikker, sier Johannesen.

Det er også viktig at melanomet oppdaget tidlig, og også dette følger Kreftregisteret med på gjennom kvalitetsregisteret.

– Her har vi sett en bedring i det siste. Andelen pasienter med maks 1 mm svulst-tykkelse ligger nå på 55 prosent, og selv om utvikligen her går i riktig retning, er målet om 60 prosent, som referansegruppen har satt, fortsatt ikke helt nådd, sier han.

Viser hvor viktig populasjonsbaserte kreftregistre er

Studien er basert på NORDCAN-databasen, som ble opprettet gjennom et veletablert samarbeid mellom de nordiske kreftregistrene.

Kreftregistrene i de nordiske landene ble etablert mellom 1942 og 1958, og er nå noen av verdens eldste populasjonsbaserte helseregistre.

– Internasjonale sammenligninger av kreftoverlevelse er en nyttig ressurs for å evaluere tilstanden til nasjonal helsehjelp sammenlignet med andre land. De befolkningsbaserte kreftregistrene i de nordiske landene er en hjørnestein for å overvåke kreftoverlevelsen kontinuerlig, og evaluere effektiviteten av kreftomsorg. Dette er spesielt viktig ved store endringer i retningslinjer, kreftbehandling og -omsorg, sier kontaktperson Mats Lambe, professor ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk ved Karolinska Institutet.

– For oss er det veldig nyttig å kunne sammenligne oss med våre nordiske naboer, for å et bedre inntrykk av om vi er der vi skal være når det gjelder kreftbehandling. I Norge bør vi jo ta mål av oss om være blant de beste i verden på kreftbehandling, overlevelse og lav dødelighet, og da er det bra at vi i Norden kan sammenligne oss med hverandre, og sammen utvikle oss i riktig retning, sier Johannesen.