Flere overlever lenge på tross av kreft med spredning

Hun tror det særlig er effekten av de nye kreftmedikamentene som gir tydelige utslag i krefttallene.

- Kreft med fjernspredning har vært, og er fortsatt, en dyster diagnose, og en hard beskjed å få. Likevel ser vi nå en overlevelse for en del av disse pasientene som vi for få år siden knapt kunne tørre å drømme om, sier Ursin.

Hun og de andre som står bak den ferske rapporten Cancer in Norway 2019 har studert tallene for overlevelse nøye, og finner flere gledelige og oppsiktsvekkende trekk.

Kraftig forbedring for pasienter med melanom

Både den totale overlevelsen og i mange tilfeller også den stadiespesifikke overlevelsen har gått opp.

Nå overlever totalt mer enn 3 av 4 sin kreftsykdom i fem år eller mer.

Særlig for melanom gjør tallene i år et byks i riktig retning.

- Våre nyeste tall viser at nær 50 prosent av kvinnene som får melanom med spredning nå overlever sin sykdom i fem år eller mer. Det er en økning på 10 prosentpoeng, fra 40 prosent, bare siden det vi publiserte i fjor- og godt og vel en dobling siden starten av 2000-tallet, sier Ursin.

Utviklingen har også vært god for menn, men de når ikke riktig de samme høydene som kvinner. Blant menn er det nå 34 prosent som overlever sitt avanserte melanom i fem år eller mer, opp fra 23 prosent fem-års overlevelse i fjor.

Lungekreft er også blant suksess-historiene, der overlevelsen tidligere var svært lav. Nå overlever 1 av 3 kvinner sykdommen i fem år eller mer, mens så mange som 2 av 3 overlever dersom kreften blir diagnostisert i et tidlig stadium.

I tillegg er overlevelsen markant forbedret for flere av kreftformene der utsiktene tidligere var veldig mørke for pasienter som ble diagnostisert med spredning – som brystkreft og tarmkreft, men også prostatakreft og nyrekreft.

Forbedringene i overlevelse for melanom med spredning forklarer Ursin først og fremst med de nye kreftmedikamentene, immunterapi, som nå har blitt tilgjengelig for flere kreftpasienter.

- De nye medikamentene kan nok også forklare noe av forbedringen for andre kreftformer med spredning. I tillegg blir andre deler av behandlingen stadig mer avansert, for eksempel har vi de senere årene sett store framskritt innen kirurgi for blant annet tarmkreft, sier hun.

Også bildediagnostikken har blitt langt mer presis, slik at både strålebehandling og kirurgi kan være målrettet på en helt annen måte enn tidligere. Legene blir også stadig dyktigere til å finne de riktige kandidatene for kirurgi, noe som ikke minst kommer lungekreftpasientene til gode.

- Vi har likevel fortsatt for lite kunnskap om nøyaktig hva det er som spiller mest inn for de ulike kreftformene, påpeker Ursin.

Dypere innsikt med data fra INSPIRE

Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Snart får Kreftregisteret langt bedre data på hvilke pasienter som får tilbud om de nye kreftmedikamentene, og hvordan det går med dem.

Gjennom et stort prosjekt ved navn INSPIRE har en rekke aktører, med Legemiddelindustrien, Kreftforeningen, Kreftregisteret og Inven2 i spissen, samarbeidet om å lage et system som skal gi Kreftregisteret tilgang til informasjon om bruk av kreftlegemidler direkte fra sykehusenes systemer.

Det har vært krevende og tatt tid å få på plass systemet, men hvis alt går etter planen kan Kreftregisteret publisere de første resultatene fra INSPIRE i løpet av noen måneder.

- Det ser vi veldig fram til – og det er mange ting vi er veldig spente på – både hvor mye av forbedringene for de som overlever kreft med spredning som kan tilskrives immunterapi, og hvordan fordelingen av disse medikamentene er mellom ulike pasientgrupper, sier Ursin.

Ikke alle kreftformer nyter godt av forbedringer

Selv om utviklingen har kommet svært langt for flere kreftformer, er det fortsatt noen der overlevelsen ikke er vesentlig forbedret

- Blant de kreftformene der kreft med fjernspredning fortsatt er en spesielt dyster diagnose finner vi både kreft i bukspyttkjertel, lever og galleblære. Dette er også lumske sykdommer som ofte ikke merkes før de allerede har rukket å spre seg, og behandlingen er da svært krevende, sier Ursin.

Hun setter derfor pris på at Kreftforeningen har satt fokus på kreftformer med lav overlevelse, og har bevilget penger til forskning og prosjekter for disse kreftformene.

- Blant annet fikk vi tidligere i år midler til å starte et kvalitetsregister for bukspyttkjertelkreft – og gjennom dette registeret håper vi på å kunne finne ut mer om hvilken behandling denne pasientgruppen kan ha særlig god nytte av, sier hun.