Screening har ført til færre dødsfall som følge av brystkreft

Innføringen av organisert mammografiscreening for kvinner i alderen 50-69 år har ført til en betydelig reduksjon i dødelighet av brystkreft blant kvinner i Norge. Det viser en ny, stor studie fra Kreftregisteret.
Sist oppdatert: 18.12.2019

 

Den nye studien er basert på registerdata fra om lag 1,3 millioner kvinner fra hele Norge i perioden 1977 til 2014. Dette gjør studien til den største av sitt slag, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

– Resultatene viser at innføringen av Mammografiprogrammet har redusert dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som får tilbud om å delta med om lag 20 prosent. I tillegg har bedret brystkreftbehandling ført til en ytterligere reduksjon på mer enn 20 prosent, sier forsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, og ansvarlig for studien.

Her finner du hele studien

Mammografiprogrammet er et offentlig og frivillig tilbud om mammografiscreening hvert annet år for kvinner 50 til 69 år. Målet med programmet er å redusere dødeligheten av brystkreft ved å oppdage sykdommen tidlig i sykdomsutviklingen, når prognosene er bedre, og mulighetene for mer skånsom behandling er større.

– Effekten av mammografiscreening har vært debattert, men en betydelig majoritet av studiene viser en markert reduksjon i brystkreftdødelighet etter innføring av screening, slår Hofvind fast.

Selv om totalt sett stadig færre dør av brystkreft, er dette fortsatt en av kreftsykdommene som tar flest liv blant kvinner i Norge. Lungekreft er klart mest dødelig, med rundt 1000 dødsfall per år, mens brystkreft og tarmkreft tar om lag like mange liv hvert år – rundt 600.

Men – mens dødeligheten av lungekreft har økt kraftig blant kvinner gjennom flere tiår, og den har vært forholdsvis stabil for tarmkreft, er dødeligheten av brystkreft betydelig lavere i dag enn den var for 20 år siden. På det meste, i 1996, døde 818 kvinner av brystkreft, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.

 

Figuren viser dødelighet av ulike kreftformer over tid for kvinner i Norge. Lungekreft har høyest dødelighet, etterfulgt av tykk- og endetarmskreft og brystkreft. Aldersjusterte rater, altså antall dødsfall per 100.000 kvinner per år. Større versjon

Screening og bedret brystkreftbehandling har betydd like mye de siste 40 årene

Ifølge Hofvind har en stor utfordring i tidligere studier vært å skille mellom effekten av selve screeningen og av at brystkreftbehandlingen har blitt betydelig bedret de siste årene.

Hun forklarer at denne studien kan skille effekten av behandling og screening på grunn av det datagrunnlaget og den lange tidsperioden studien er basert på.

– Resultatene må vi kunne regne som svært solide. En viktig årsak til det er det gode datagrunnlaget med individdata fra Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret og Kreftregisteret, i kombinasjon med den lange oppfølgingstiden, sier hun.

I tillegg har forskergruppen valgt å bruke en metodikk der de har dobbeltsjekket egne resultater ved at de to involverte statistikerne, Sofie Sebuødegård og Edoardo Botteri, har analysert dataene helt uavhengig av hverandre. Analysene deres ble sammenlignet, og de viste seg å gi sammenfallende resultater.

Hofvind påpeker at metoden er robust og viser en tydelig effekt. Men, slike studier avslører også behovet for videre studier.

– Vi ønsker nå å gå videre med å undersøke flere faktorer knyttet til behandlingen, men også effekten av å faktisk delta i Mammografiprogrammet, sier hun.

Screeningprogrammet har størst effekt blant de yngste

Forskerne kan imidlertid allerede se forskjeller i effekt blant de som har fått tilbud om å delta i Mammografiprogrammet.

– Vi fant at effekten av mammografiscreeningen var størst blant de yngste kvinnene, det vil si kvinner i alderen 50 til 59, sier Hofvind.

Denne studien har målt effekten av å implementere Mammografiprogrammet – effekten blant de inviterte, eller samfunnseffekten av å tilby kvinner i alderen 50-69 år mammografiscreening hvert annet år. Studien har dermed ikke tatt hensyn til hvem av kvinnene som faktisk møtte til screening. Flere studier har vist at brystkreftdødelighet er redusert med ytterligere 10 prosentpoeng blant de kvinnene som møter.

Hun sier også at resultatene fra studien samsvarer med andre sammenlignbare studier, blant annet en fra Danmark tidligere i år, som også viste en 20 prosent reduksjon i brystkreftdødelighet som følge av organisert mammografiscreening.

Slik er beregningene gjort

Studien baserer seg på tilnærmet komplette registerdata over nesten 40 år. En gruppe kvinner i screeningalder, invitert i «før-screening-perioden», er fulgt fra 1977 og fram til oppstart av Mammografiprogrammet i 1996, mens den andre gruppen er fulgt fra oppstart av programmet og fram til og med 2014, i «screening-perioden».

Disse to gruppene deles ytterligere inn i to; de som er invitert og de som ikke er det. I screeningperioden finnes både kvinner som har, og ikke har mottatt invitasjon til å delta i programmet. I før-screening-perioden deles kvinnene inn etter fiktive invitasjoner, det vil si de som ville fått invitasjoner dersom screeningprogrammet hadde eksistert i før-screening-perioden. Dette gjorde forskerne for få sammenlignbare grupper.

Brystkreftdødeligheten i de fire gruppene ble sammenlignet for å beregne effekten av bedre behandling og effekten av å innføre Mammografiprogrammet.

Beregningene ble utført med to ulike regnemetoder og ulike måter å sette sammen grupper av ikke-inviterte og inviterte før og etter screening-perioden.

Den ene metoden sammenlignet brystkreftdødeligheten i grupper som var satt sammen av kvinner med samme alder, bostedsfylke og oppfølgingstid (utvalgsmetoden), mens den andre benyttet mer avanserte regnemetoder hvor utregningen ble justert for alder, bostedsfylke og oppfølgingstid (justeringsmetode).

Med utvalgsmetoden fant forskerne en dødelighetsrate på 30,3 per 100 000 kvinneår blant de «ikke-inviterte» i før-screening perioden, og 23,0 per 100 000 i screeningperioden.

Dersom vi deler disse tallene på hverandre får vi behandlingseffekten, på 24% (0,76). Tilsvarende beregning for de inviterte ga en reduksjon i brystkreftdødelighet på 37% (0,62), men den dekker effekten både av behandlingen og innføring av programmet.

Ved å dele de to tallene på hverandre får vi et uttrykk for effekten kun av å innføre Mammografiprogrammet, 18% (0,62/0,76=0,82).

Se figurene under.