Ulike strategier for HPV-vaksine gir ulik beskyttelse mot livmorhalskreft

I en fersk oversiktsstudie i The Lancet har forskere for første gang kartlagt effekten av HPV-vaksinasjon i ulike land. – Norge ligger dessverre et stykke bak land vi gjerne ønsker å sammenligne oss med, sier Mari Nygård, forsker ved Kreftregisteret og medforfatter på Lancet-artikkelen.

Publisert: 27.06.2019

Studien omfatter mer enn 60 millioner kvinner, og viser på populasjonsnivå en tydelig nedgang i forekomst av både HPV-infeksjoner, kjønnsvorter og alvorlige celleforandringer 8-9 år etter vaksinasjon.

Det er også klare forskjeller mellom landene som tidlig satte i gang vaksinasjonsprogrammer rettet mot flere aldersgrupper av jenter og unge kvinner samtidig, sammenlignet med de som bare har vaksinert ett alderskull om gangen.

– Våre analyser viser en større og raskere effekt, og større grad av flokkimmunitet i landene som tilbød vaksine til flere årskull samtidig, og også har høy dekningsgrad. I tillegg ser vi at selv om guttene ikke ble vaksinert i starten, så drar de nytte av jentenes vaksinasjoner ved at de i langt sjeldnere får kjønnsvorter, sier førsteforfatter Mélanie Drolet fra CHU de Quebec-Laval University Research Center.

Forekomsten av kjønnsvorter stupte

Forekomsten av kjønnsvorter fem til åtte år etter vaksinasjon redusert med 88 prosent blant jenter og 86 prosent blant gutter i alderen 15-19 år i land med vaksine til flere årskull, mens forekomsten ble redusert med 44 prosent blant jenter og 1 prosent blant gutter i land der bare ett årskull per år ble vaksinert.

For jenter i alderen 15-19 så forskerne en nedgang på 57 prosent i andel alvorlige celleforandringer i land der flere årskull fikk vaksine, mens det ikke var mulig å se en nedgang i landene der ett og ett årskull ble vaksinert.

I Norge valgte myndighetene å tilby HPV-vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet til jenter på 7. trinn. Vaksinen kom inn i programmet i 2009, altså forholdsvis kort tid etter at vaksinen ble godkjent i 2007.

– Det betyr at de første store årskullene med vaksinerte nå snart blir 22 år, og de er fortsatt så unge at celleforandringer er uvanlig, og livmorhalskreft er veldig sjeldent. I denne studien er Norge derfor blant de landene der man så langt bare ser en beskjeden effekt. Men, dekningsgraden her til lands er god, så vi kommer etter, sakte, men sikkert, sier forsker ved Kreftregisteret, Mari Nygård.

Kvinner under 30 år utvikler sjeldent livmorhalskreft, og sykdommen opptrer hyppigst blant kvinner mellom 35 og 45. Den endelige fasiten på hvor effektive vaksinasjonsprogrammene rundt om i verden har vært får vi dermed først om 15-20 år. Likevel er det allerede mulig å se noen tegn på virkningen.

Ett signal er altså at andelen celleforandringer går tilbake. Et annet er nedgang i forekomst av kjønnsvorter, siden noen HPV-vaksiner også beskytter mot dette.

– Vi ser helt klart en nedgang blant vaksinerte norske kvinner, men i andre land har nedgangen vært langt mer markant, sier Nygård.

Kvinner i Norge og Norden blir fulgt opp spesielt tett når det gjelder effekt og bivirkninger av HPV-vaksinen, og i motsetning til i mange andre land gjør gode helseregistre at vi i Norge kan se spesifikt på celleforandringer og vaksinasjonsstatus på individnivå, og ikke bare på populasjonsnivå.

For å få markedsføringstillatelse for vaksinen, ble faktisk vaksineprodusenten Merck pålagt av amerikanske helsemyndigheter å bidra med finansiering til at uavhengige nordiske forskningsinstitusjoner skulle studere effekten av vaksinen, nettopp på grunn av de gode helseregistrene. Kreftregisteret er blant forskningsinstituttene som mottar penger av produsenten for å gjøre studier på effekt av vaksinen. Merck er imidlertid ikke involvert i den nye studien i Lancet.

WHO anbefaler vaksinasjon av flere årskull

Etter at HPV-vaksinene kom på markedet, er det nå mange fagmiljøer som mener at det er mulig å nærmest utrydde livmorhalskreft – blant andre Verdens Helseorganisasjon (WHO) og deres kreftforskningsorgan IARC.

I 2016 gikk WHO ut med en anbefaling om at land som innfører vaksinasjonsprogram mot HPV, bør tilby vaksinen til flere årskull samtidig.

Deres mål er at sykdommen årlig skal ramme færre enn 4 av 100.000 kvinner. I Norge er andelen i dag 9,7 av 100.000.

En av forfatterne bak studien, Marc Brisson fra Laval University Canada, påpeker at når det gjelder HPV-vaksinasjon, så er landskapet hele tiden i rask endring; mange land går fra tre til to vaksinedoser, gutter får vaksinen og det utvikles nye vaksiner som dekker enda flere HPV-typer.

Han sier at det framover fortsatt kommer til å være viktig å følge nøye med på hvilken strategi som gir den beste effekten på befolkningsnivå – og å bruke erfaringene aktivt når lav- og middelinntektsland framover skal innføre vaksinasjonsprogram mot HPV i enda større grad.

– Basert på våre funn mener vi at WHOs visjon om å eliminere livmorhalskreft kan være mulig i mange land, forutsatt at landene oppnår en tilstrekkelig vaksinasjonsdekning, sier Brisson.

Kartet viser utbredelsen av livmorhalskreft i ulike deler av verden. En del lavinntektsland er særlig hardt rammet. Mørk farge angir høyere forekomst. – På  grunn av effektiv screening har Norge forholdsvis lav forekomst, men det er fortsatt mulig å få ned ratene ytterligere, sier Mari Nygård. Illustrasjon: WHO, Cancer Today

Norge allerede bakpå

For Norges del mener forsker Mari Nygård at en slutt på livmorhalskreft kan være innen rekkevidde – men hun tror ikke at Norge blir det første landet som klarer det.
Hun viser til at blant andre Australia tidlig startet organisert vaksinasjon for unge jenter, samtidig som også eldre jenter fikk tilbud om HPV-vaksine.

– Australia blant landene som allerede har et så stort forsprang på oss at vi neppe kan klare å ta dem igjen, konstaterer Nygård.

I Norge får jenter på 7. trinn tilbudet, og opphentingsvaksine ble ikke innført før i 2017. Gutter kom inn i programmet høsten 2018.

– Når vi ser disse resultatene i Lancet – kan vi da si at det var feil å ikke gå enda mer offensivt ut i en tidligere fase, og tilby gratis vaksine til enda større deler av befolkningen?

– Mange fagfolk skulle nok ha ønsket seg at enda flere fikk tilbudet helt fra starten av. Samtidig var det den gang fortsatt en del usikkerhet rundt vaksinen, blant annet om hvor lenge den har beskyttende effekt. Sånn sett bør vi nok være fornøyde med at programmet ble innført såpass tidlig som det tross alt ble i Norge, sier Nygård.

Likevel understreker hun at en del unge kvinner i Norge ikke har samme grad av beskyttelse som jevnaldrende i en del andre land, og at det derfor viktig at de passer godt på å sjekke seg når de får påminnelse fra Livmorhalsprogrammet.

– Resultatene i Lancet viser allerede nå at Norge ikke kommer til å bli det første landet som klarer å bekjempe livmorhalskreft. Men om vi fortsetter arbeidet med forebygging gjennom både screening og vaksine, så vil livmorhalskreft kunne bli en veldig sjelden sykdom i løpet av de neste tiårene, også i Norge, sier Nygård.