Mindre kreft blant innvandrere

Innvandrere blir i mindre grad enn norskfødte rammet av kreft – med noen få unntak. Menn fra Øst-Europa har mer lungekreft enn norske menn, og noen grupper har høyere rater av kreft i lever og magesekk enn norskfødte.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 3 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 22.10.2019

Blant innvandrere i Norge er det totalt sett mye mindre kreft enn blant norskfødte.

Det er klart etter at Kreftregisteret for første gang har gjort en fullstendig gjennomgang av landbakgrunnen for alle som har fått en kreftdiagnose.

Asiatiske menn har en kreftrate på 399 tilfeller per 100.000 personer – nesten halvparten av det norskfødte menn har – 734 tilfeller per 100.000 menn.

Blant kvinner er det de med bakgrunn fra Afrika og Midtøsten som har de laveste ratene. I disse gruppene er det 327 tilfeller per 100.000 kvinner, mens raten for norskfødte kvinner ligger på 563.

- Det er velkjent at innvandrere har med seg kreftraten i landet de kommer fra. Innvandrere har ofte en annen livsstil enn norskfødte, ofte mindre alkohol og et mer plantebasert kosthold, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

Samtidig peker hun på at antallet krefttilfeller nok vil øke blant innvandrerbefolkningen med tiden.

- Innvandrerne er i gjennomsnitt mye yngre enn befolkningen i Norge som helhet – og etter hvert som det blir flere eldre blant innvandrerne, så vil nok dessverre også antallet krefttilfeller blant personer med innvandrerbakgrunn øke, sier hun. 

I tillegg er det også kjent at etter hvert som innvandrere tilpasser seg til sitt nye land og endrer livsstil, så vil også kreftraten begynne å endre seg, og i dette tilfellet nærme seg raten for de norskfødte.

Figuren viser aldersfordeling blant norskfødte sammenlignet med innvandrerbefolkningen. Fortsatt har bare en liten andel av innvandrerne som kommet opp i 60-årsalderen, der kreftraten for alvor begynner å øke.

Mye lungekreft blant Øst-Europeere

Selv om innvandrerne har lavere rater enn norskfødte for de fleste kreftformer, finnes det noen unntak.

Et resultat i rapporten som peker seg ut i så måte, er forekomsten av lungekreft blant øst-europeiske menn.

- Øst-Europeiske menn har noe høyere rate av lungekreft enn norskfødte – 69 tilfeller per 100.000 mot 63 per 100.000 blant norskfødte, sier Ursin.

Også blant innvandrere fra Norden er forekomsten spesielt høy. Hun sier at en tidligere studie også har vist at menn fra Øst-Europa rammes i spesielt stor grad av sykdommen.

- Derfor kom ikke dette veldig overraskende på oss – men det er likevel oppsiktsvekkende at forekomsten i denne gruppen er så stor. Blant de som typisk innvandrer fra de øst-europeiske landene, til Norge, for eksempel arbeidere i byggebransjen, er det nok mange røykere, men vi ville nok trodd mange av disse arbeidsinnvandrere fortsatt er så unge at de ikke skulle gitt slike utslag i statistikken, sier Ursin.

Dette funnet bør være av interesse for både helsemyndighetene og for miljøer som er i kontakt med arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, mener hun.

- Kanskje bør både norske helsemyndigheter og arbeidstakerorganisasjoner ta et større ansvar for å gi veiledning og støtte opp om røykeslutt i disse gruppene, foreslår hun.

Hun spør også om norske kampanjer for røykeslutt er egnet til å treffe innvandrere fra Øst-Europa og andre land med høy andel dagligrøykere, og oppfordrer aktører som står bak denne typen kampanjer om å vurdere hvordan de også kan nå ut til disse gruppene.

Høyere forekomst av infeksjonsrelaterte kreftformer

Ved siden av lungekreft er det også noen grupper blant innvandrerne som har høyere forekomst av leverkreft og kreft i magesekken. Dette gjelder særlig innvandrere fra land i Afrika, Asia og Midtøsten. Disse kreftformene forårsakes ofte av infeksjoner.

-  Leverkreft er en sjelden kreftform i Norge, men vi har sett en økning i forekomsten av leverkreft. Det er dels en økning hos norskfødte, og dels innvandrere som står bak denne økningen. Innvandrere fra ikke-vestlige land har dobbelt så høy risiko for leverkreft som norskfødte, sier hun.

Kreftregisteret finner de aller høyeste ratene av leverkreft blant asiatiske menn, med 18,2 tilfeller per 100.000, mot 6,9 tilfeller per 100.000 blant norskfødte menn.

Smitte med hepatitt B er en kjent risikofaktor for leverkreft, og for personer fra regioner der dette viruset er utbredt blir anbefalt vaksine mot smitten.

Forekomsten av kreft i magesekken har sunket kraftig i Norge og Norden gjennom flere tiår. Noe av forklaringen er at vi har endret måten vi behandler og konserverer mat, blant annet på grunn av kjøleskapet. Utbredelsen av bakterien Helicobacter pylori, som forårsaker mange tilfeller av magekreft har også falt betraktelig.

I noen deler av verden er imidlertid denne bakterien fortsatt utbredt, og på verdensbasis er den fortsatt skyld i mange tilfeller av kreft i magesekken.

Store variasjoner mellom ulike grupper

For flere av de store kreftformene finner Kreftregisteret en markert lavere forekomst blant innvandrere.

Melanom, eller føflekkreft, og tarmkreft er eksempler på kreftformer som rammer innvandrere i langt mindre grad enn norskfødte.

- At innvandrere fra Afrika og Asia har lavere forekomst av melanom er ikke så overraskende, siden mange av dem har en hudtype som i større grad beskytter mot skader fra solen enn det en lys, nordisk hudtyper gjør. At forekomsten nærmest er null blant asiater hadde vi nok likevel ikke ventet, sier Ursin.

 

Forskjellene i forekomsten av melanom var spesielt stor mellom ulike grupper i befolkningen.

Også den store forskjellen i forekomst av tarmkreft var oppsiktsvekkende.

- Der ser vi blant annet en særdeles lav rate blant kvinner fra Afrika og Midtøsten. Forekomsten blant norskfødte kvinner er fire ganger så høy som raten for disse kvinnene. Det ville være interessant å finne ut enda mer av hva dette kommer av – for eksempel i hvor stor grad det har noe med kosthold å gjøre. Men – vi noterer oss også at menn fra Afrika og Midtøsten har ikke tilsvarende lave rater for tarmkreft, sier Ursin.

Rapporterer for første gang om kreftforekomst blant innvandrere

Oversikten over kreftforekomsten i innvandrerbefolkningen kommer fram i en rapport fra Kreftregisteret, og dette er første gang Kreftregisteret har hatt mulighet til å gjøre en samlet gjennomgang av krefttilfeller blant innvandrere som ledd i rutinestatistikken.

- Kreftforekomsten blant innvandrere i Norge er viktig for å bedre kunne forstå det totale kreftbildet her i landet. Nå som mer enn 14 prosent av befolkningen er innvandrere, så vil det kunne gi utslag på krefttallene – både i den ene og den andre retningen, sier Ursin.

Tidligere har ikke Kreftregisterforskriften gitt hjemmel for å behandle og beholde informasjon om fødeland for personer diagnostisert med kreft, men etter en lovendring i 2018 er slike analyser nå mulig.

- Dette er viktig for at helsemyndighetene skal kunne følge opp alle grupper i befolkningen best mulig, både i forebyggingsarbeidet og i diagnostisering og behandling av kreft, understreker Ursin.

I forbindelse med publiseringen av årets kreftstatistikk gir Kreftregisteret ut innvandrertallene i form av en spesialrapport. De kommende årene er planen at krefttall om innvandrere skal publiseres som en del av hovedstatistikken fra Kreftregisteret.