Ny studie: Ikke så vondt å ta mammografi

Publisert 20.09.19

Den nye studien er publisert i tidsskriftet European Journal of Radiology av en gruppe forskere og radiografer fra Kreftregisteret og Mammografiprogrammet ved Stavanger universitetssjukehus.

Over 4500 kvinner som møtte i Mammografiprogrammet i Stavanger i mai til november 2017 deltok i studien ved at de gjennomførte en vanlig mammografiundersøkelse og svarte på et spørreskjema om smerte og ubehag.

Hovedfunnet var at de fleste av kvinnene mente det ikke var spesielt vondt å gjennomføre en mammografiundersøkelse – på en skala fra 0 til 10 ga kvinnene en gjennomsnittlig score på om lag 2,5 i sin vurdering av hvor vondt de syns undersøkelsen var.

Unntaket var kvinner som før undersøkelsen oppga å ha problemer med smerter i nakke og/eller skuldre.

Disse kvinnene hadde 33% høyere risiko for å oppleve alvorlig smerte ved mammografiundersøkelsen, i studien definert som en score på 7 eller høyere.

- Dette tyder på at opplysninger om smerte i skuldre og/eller nakke bør være tilgjengelig for radiografene slik at de kan tilpasse hvordan de gjennomfører undersøkelsen, sier prosjektleder Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, som også er leder for Mammografiprogrammet.

Ny teknologi hverken bedre eller dårligere for kvinnenes smerteopplevelse

Når en mammografiundersøkelse gjennomføres, brukes det en plate for å legge press på brystet. Presset reguleres av radiografen i samarbeid med kvinnen. Presset er helt nødvendig for blant annet å unngå uskarpe bilder og redusere stråledosen.

Tidligere studier har vist at noen kvinner kan oppleve så mye smerte og ubehag når de tar mammografi at de ikke møter til mammografiscreening. For å avhjelpe problematikken, er det utviklet ulike typer plater for å klemme brystet.

Denne studien har sammenlignet kvinnenes smerteopplevelse ved bruk av tre ulike plater: En ny, fast plate som standardiserer presset på brystet til 10 kPa (som er ansett å være et optimalt fysiologisk trykk), en fleksibel plate som regulerer vinkelen i forhold til brystet, og en vanlig fast plate. Studiedeltakerne ble undersøkt med en av disse tre platene.

Resultatene viste at smerteopplevelsen for kvinnene var omtrent den samme, uavhengig av hvilken plate som ble brukt.

- Dette var litt overraskende for oss, ettersom hypotesen var at den nye platen ville komme bedre ut med tanke på smerte. Men, generelt oppga jo kvinnene at smerten ikke var så stor. Kanskje noe av forklaringen er at andre forhold, som nakke- og skulderplager, betyr enda mer for eventuelle smerteopplevelser enn vi har trodd tidligere, sier forsker Nataliia Moshina ved Kreftregisteret, som er førsteforfatter for artikkelen.

Moshina sier at de i framtidige studier vil sammenligne bildekvalitet for de ulike platene, men også vurdere hvordan smerteopplevelsen påvirkes av brystets størrelse og type brystvev.

Mindre klemming av brystene nå

Radiograf Caroline Hantho fra Stavanger universitetssjukehus er en av dem som har medvirket i studien. Som radiograf i mammografiscreeningen gjennomfører hun ukentlig mange mammografiundersøkelser.

Hun vet derfor hvor viktig det er å gjennomføre undersøkelsen på en slik måte at kvinnens opplevelse skal bli god.

- At kvinnene klarer å slappe av i skuldre og overkropp er avgjørende for få plassert henne godt inn i apparatet og dermed få gode bilder. Det viktigste er at jeg som radiograf samarbeider godt med kvinnen og tar hensyn dersom hun har vonde skuldre/nakke. Da oppnår vi god bildekvalitet og reduserer kvinnens opplevelse av ubehag og smerte, sier Hantho.

Hun forklarer at noen ganger kan for eksempel en hudfold bli liggende i klem – det kan gjøre vondt – og det beste er å starte på nytt med å plassere kvinnen riktig i apparatet.

Solveig Hofvind er leder for det nasjonale Mammografiprogrammet. Hun kan fortelle at Mammografiprogrammet de siste årene har jobbet mye og systematisk for å finne ut av hva som er det optimale trykket på brystet når mammografibildene skal tas, og hva som er den beste posisjonen for kvinnene når de skal plasseres i apparatet.

Et snart avsluttet doktorgradsarbeid utført ved OsloMet har bidratt i arbeidet og gitt svært verdifull kunnskap.

- Vi klemmer generelt mindre nå enn vi gjorde tidligere, uten at vi kan se at det har påvirket kvaliteten på bildene, sier Hofvind.

Hun understreker at det er helt avgjørende å sikre god kvalitet på bildene, ettersom røntgenlegene trenger gode bilder for å kunne oppdage små, mistenkelige forandringer som kan være tegn på brystkreft. Ifølge Hofvind er Mammografiprogrammet nå i ferd med å etablere nye og kunnskapsbaserte retningslinjer for trykk og hvordan kvinnene skal posisjoneres.

Merk: Illustrasjonsfoto av mammografiundersøkelsen lenger opp i saken er tatt av radiograf Nina Vårdal, Brystsenteret ved St. Olavs Hospital.