Kreftkirurgien blir stadig bedre

- Sykehusene blir stadig flinkere til å velge ut pasienter til operasjon, og kirurgien blir også mer presis, konstaterer direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, etter å ha gått igjennom alle de ferske årsrapportene fra kvalitetsregistrene på kreftområdet.

Publisert 30.09.2019

Kreftregisteret har i år sett ekstra nøye på kirurgi i kreftbehandlingen i forbindelse med kvalitetsregistrenes årsrapporter for 2018.

- Oppmerksomheten rundt kirurgien kan fort forsvinne i medienes søkelys, til fordel for det som er nytt og avansert, som immunterapi og protonbehandling. Likevel er kirurgi helt avgjørende for de fleste pasienter, og det er ofte den viktigste forutsetningen for å kunne bli kreftfri og frisk, sier Ursin.

Innen kreftområdet er det utarbeidet flere kvalitetsindikatorer om kirurgisk behandling, både om utvelgelse til operasjon, bruk av ulike kirurgiske teknikker og om presisjon på kirurgien.

- Dette er indikatorer som sier noe om kvaliteten på den kirurgiske behandlingen. Kreftregisteret samarbeider tett med representanter fra de aktuelle kirurgiske miljøene og presentasjon av kvalitetsindikatorer og forskning på registerdata bidrar i utviklingen av kirurgien, forklarer Liv Marit Dørum, som er fagansvarlig for alle kvalitetsregistrene Kreftregisteret har ansvar for.

Se årsrapporter fra alle kvalitetsregistrene her

Hun trekker fram flere indikatorer som kan gi et bilde av kirurgien som kreftpasienter i Norge får tilbud om.

Utvelgelse av pasienter

Ikke alle pasienter med kreft kan bli operert, enten fordi kreftsykdommen er for utbredt eller fordi pasienten har andre sykdommer som gjør at han eller hun ikke tåler den belastningen en operasjon er.

De fleste pasienter som er aktuelle for operasjon blir diskutert i et tverrfaglig møte knyttet til den spesifikke kreftformen, og konklusjonen av møtet er hvilken type behandling pasienten skal få tilbud om. Et tverrfaglig møte er satt sammen av personell med ulik fagbakgrunn, som kirurger, onkologer, radiologer, og de tar for seg hver enkelt pasient for å finne den beste behandlingen.

Forskjeller mellom sykehus i andelen som blir operert vil avhenge av

  • Pasientsammensetningen det aktuelle året
  • Om det retningslinjer for hvilke pasienter som skal opereres, og om disse eventuelt blir fulgt.

Eksempel: Andel kvinner med eggstokkreft som ble operert.

Andelen kvinner som blir operert etter å ha fått diagnosen eggstokkreft er vist i figuren under. Her er helseforetakene definert ut fra opptaksområdet, det vil si der pasienten bor. Det er forskjeller mellom de regionale helseforetakene og spesielt innad i Helse Sør-Øst.

Det finnes per i dag ikke tydelige retningslinjer for hvilke kvinner som bør operere bort sin eggstokkreft og dette er hovedårsaken til forskjellene vist i figuren.



Eksempel: Pasienter med lavrisikoprostatakreft som ble radikalt behandlet

Få pasienter med lavrisiko prostatakreft bør bli radikalt behandlet, det vil blant annet si at operasjon av prostata bør unngås.

Prostatakreftregisteret har en kvalitetsindikator som sier at mindre enn 20 % av pasientene med lavrisiko prostatakreft bør behandles radikalt.


-    Flere av sykehusene som for noen år siden lå høyt, har nå redusert antall operasjoner på denne pasientgruppen, så her går utviklingen i riktig retning, sier Ursin.



Kirurgisk teknikk

Ulike teknikker kan bli benyttet når en pasient blir operert. Dette valget får konsekvenser for pasientene, men skal som regel ikke ha betydning for overlevelsen.

Eksempel: brystbevarende kirurgi

Brystkreftkirurgene har over flere år jobbet for å optimalisere kirurgien, og hvilke pasienter som skal bli operert med ulike metoder.

Nasjonale og internasjonale retningslinjene anbefaler at kvinner med små svulster blir operert med brystbevarende kirurgi, slik at flere kvinner beholder brystet etter operasjonen. Det er en trend at flere kvinner med større svulster også blir operert med brystbevarende kirurgi noe som tyder på at kirurgien er i utvikling.

- Likevel er det fortsatt er sykehus som ikke oppnår målet om at 85 % av kvinnene med små svulster bør opereres med brystbevarende kirurgi. Det kan være gode forklaringer på hvorfor det er sånn, men uansett bør sykehusene det gjelder gjøre en vurdering av hvorfor deres resultater avviker fra målet, sier Ursin



Eksempel: Kikkkhullsoperasjoner

Pasienter med tykktarmskreft kan enten opereres med åpen tilgang eller kikkhullskirurgi. Retningslinjene for behandling sier at alle sykehus som opererer tykktarmskreft skal kunne bruke teknikkene.

- Det har vært viktig for fagrådet innen tarmkreft å motivere til at flere sykehus skal bruke kikkhullskirurgi ved en større andel av operasjonene. I Helse Sør-Øst har det vært en laparoskopi-skole, og dette er nok medvirkende til at forskjellene mellom sykehusene er mindre her enn i de andre regionale helseforetakene, mener Ursin


Figur: Andel pasienter med tykktarmskreft som blir operert med kikkhullskirurgi

Eksempel: svulstvev igjen etter primæreksisjon av melanom

Etter en operasjon kan det være svulstvev igjen hos pasienten, det vil si at ikke hele svulsten er fjernet.

Flere av registrene har kvalitetsindikatorer som sier noe om hvor stor andel av svulstene som har noe avstand (i mm) mellom svulsten og reseksjonskanten.

Pasienter som har melanom, også kalt føflekkreft, skal som hovedregel opereres to ganger. Først blir pasienten operert for å vurdere om det er kreft, og deretter blir det utført en utvidet reseksjon. Fagrådet har utarbeidet en kvalitetsindikator om andelen pasienter som har fått fjernet svulsten i sin helhet etter den første operasjonen (primæreksisjonen).

-    De fleste pasienter får utført primæreksisjonen hos fastlege eller ved en privat klinikk og det er disse enhetene som ikke når målene om at en høy nok andel av pasientene uten svulstvev igjen etter operasjon. Fagrådet for Melanomregisteret anbefaler at fastleger og private klinikker blir bevisst disse resultatene og bruker dem aktivt for å forbedre tilbudet til pasientene, sier Ursin.




Figur: Andel pasienter uten svulstvev igjen etter at primæeksisjonen er utført.

Både Ursin og Dørum er glade for å se at utviklingen går i riktig retning for en rekke indikatorer, men ønsker fortsatt å se at forskjellene mellom helseforetakene skal utjevnes enda mer.

- Vi fortsetter å følge utviklingen tett, og konstaterer også at vi ser klare forbedringer på flere områder som vi tidligere har bidratt til å løfte fram og belyse – som brystbevarende kirurgi og prostatapasienter på aktiv overvåking, sier Ursin.