Høy tillit, men lavt oppmøte til mammografiscreening blant pakistanske kvinner i Norge – familieliv, fastleger og radiografens kjønn påvirker

I en studie publisert september 2019 om pakistanske kvinner i Norge, kommer det fram at hensyn til hverdagens gjøremål, hva fastlegen sier, og om en mann eller kvinne gjennomfører mammografiundersøkelsen, er sentrale forklaringer på et tilsynelatende paradoks om at pakistanske kvinner sjelden møter i Mammografiprogrammet, til tross for stor tiltro til screeningen.

Studien er en del av et doktorgradsprosjekt om innvandrerkvinners deltakelse i Mammografiprogrammet. Førsteforfatter er Sameer Bhargava, doktorgradskandidat ved Kreftregisteret og lege ved kreftseksjonen på Bærum sykehus.

Studien er basert på intervjuer med 16 kvinner med pakistansk bakgrunn i Norge.

Høy tillit til helsevesen og fastleger

I studien kommer det fram at de intervjuede kvinnene hadde høy tillit både til norsk helsevesen generelt og til mammografiscreening, og at de så på brystkreft som en alvorlig sykdom som det er viktig å oppdage og behandle.

Likevel valgte de i varierende grad å møte når de fikk invitasjon til det offentlige Mammografiprogrammet.

Det var ulike årsaker til at de ikke møtte. Felles var likevel at kvinnene ønsket screeningen nærmere hverdagslivet.

Ifølge Bhargava etterlyste kvinnene spesielt en større involvering av fastlegene.

- Vi fant at kvinnene hadde høy tillit til fastlegene, og så på dem som viktige personer i all kontakt med helsevesenet, sier Bhargava.

Kvinnene mente det ville være positivt hvis fastlegene fikk en aktiv rolle i å informere om mammografiscreening, svare på spørsmål og minne dem på at det var tid for en ny undersøkelse.

Kvinnenes familieliv var også sentralt. Omsorg for familien og familierelaterte forpliktelser kunne forhindre dem fra å møte, til tross for at de mente at undersøkelsen var viktig.

For andre virket familieforpliktelsene i motsatt retning, og var et argument for å delta i mammografiscreening.

Disse kvinnene tenkte på at dersom de ikke møtte til screening og så utviklet brystkreft som var vanskelig å behandle, ville de på sikt ikke være i stand til å følge opp sine familieforpliktelser.

Ønsker tydelig oppfordring om å møte til screening

Mammografiprogrammet informerer alle i målgruppen likt, og sender et invitasjonsbrev og et faktaark på norsk til alle de 600 000 kvinnene i målgruppen.

Tilsammen er informasjonen på fire sider, og hensikten med informasjonen er at den enkelte skal kunne ta et informert valg om deltakelse.

Flere sa de hadde møtt til screening uten å ha lest informasjonen de fikk.

- De syntes informasjonen var altfor utfyllende og komplisert, sier Bhargava. 

- De etterlyste et enklere og mer direkte budskap, for eksempel kun med informasjon om tid og sted for mammografiundersøkelse, og en tydelig beskjed om at dette er en viktig undersøkelse de bør møte til.

Bhargava påpeker at informasjonen ikke hadde forhindret kvinnene fra å møte - heller ikke de som ikke kunne norsk, eller ikke kunne lese og skrive.

- Disse kvinnene fikk familie eller venner til å oversette eller lese for dem. De som ikke møtte, oppga andre årsaker enn språk og informasjon som grunn, forteller Bhargava.

Kvinnene ønsket likevel å få informasjon på urdu. Bhargava tror en årsak kan være at det å få informasjon på sitt morsmål kan øke interessen for informasjonen og det tilbudet man får.

- Samlet sett tyder studien på at kvinnene ønsker å bli informert på en annen måte enn de blir i dag, både gjennom enkel informasjon med tydelig budskap på eget språk, men også gjennom dialog og samarbeid, eksempelvis ved at Mammografiprogrammet i større grad bør samarbeide med fastleger, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og andre som er en del av kvinnenes hverdag, for slik å bringe screeningen nærmere deres daglige liv, sier Bhargava.

Kjønn påvirker, men ikke religion

I studien kom det også fram at alle de intervjuede kvinnene var negative til at en mannlig radiograf skulle gjennomføre mammografiundersøkelsen.

Noen sa at de ikke ville tatt undersøkelsen i det hele tatt dersom en mann skulle gjennomføre den, og kvinnene etterlyste informasjon i invitasjonsbrevet om at de kunne få en kvinnelig radiograf.

- Det var helt tydelig at kjønn spiller en viktig rolle for disse kvinnene, sier Bhargava.

På spørsmål om hvorfor de var ukomfortable med mannlig radiograf, svarte flere at pakistanske kvinner ikke er vant til å omgås fremmede personer av motsatt kjønn.

Det var også flere som begrunnet det med religiøse hensyn.

Kvinnene så likevel ikke på religion i seg selv som et hinder for å delta i mammografiscreening.

Tvert imot mente kvinnene at religion og vitenskap kunne virke sammen, og at Gud har gitt dem muligheten til å ha god helse ved å kunne ta imot tilbud om forebyggende helseundersøkelser.

Flere prosjekter iverksatt i Mammografiprogrammet

Solveig Hofvind ved Kreftregisteret har ledet studien, og er også leder for det nasjonale Mammografiprogrammet.

Hun mener studien gir ny og viktig innsikt, og at doktorgradsprosjektet i seg selv allerede har bidratt til at Mammografiprogrammet har styrket samarbeidet med organisasjoner og kompetansemiljø som jobber tett på innvandrere.

Kreftregisteret samarbeider med disse om flere tiltak, og er blant annet i ferd med å tilrettelegge og oversette informasjonen i Mammografiprogrammet til ulike språk.

Hofvind er også opptatt av at radiografens kjønn ikke skal være et hinder for å møte til screening.

- Faktisk er det så og si utelukkende kvinnelige radiografer som jobber i Mammografiprogrammet, sier Hofvind.

Hennes erfaring er at personalet forsøker å ta hensyn til kvinnenes ønsker så langt det er mulig, uavhengig av landbakgrunn, og dette er noe hun syns er viktig å få formidlet til kvinnene.

Hofvind forteller også at Kreftregisteret, sammen med Mammografiprogrammet i Oslo og Akershus, har satt i gang et prosjekt for å tilrettelegg informasjon for somaliske kvinner, som doktorgradsprosjektet tidligere har vist er innvandrergruppen med klart lavest oppmøte i Mammografiprogrammet.

– Vi skal blant annet arrangere et informasjonsmøte i Oslo 9. november 2019 hvor to av våre radiografer som selv snakker somali, skal informere om brystkreft og mammografi, sier Hofvind.

Andre prosjekter er også under planlegging, men Hofvind sier effektive tiltak gjerne er ressurskrevende og dermed avhengig av ekstern finansiering.

Hofvind håper ulike tiltak på sikt vil bidra til at flere innvandrerkvinner ser Mammografiprogrammet som et relevant tilbud for dem, på lik linje med norskfødte kvinner.

- Selv om denne studien er om norsk-pakistanske kvinner og mammografiscreening, er det nærliggende å tro at funnene også har verdi både for andre innvandrergrupper og i andre helseforebyggende tiltak, sier Hofvind.

Lavt oppmøte og avansert brystkreft

Tidligere studier har vist at innvandrere har betydelig lavere oppmøte i Mammografiprogrammet enn norskfødte kvinner.

Grupper av innvandrerkvinner er også vist å ha mer alvorlig brystkreft når sykdommen oppdages enn norskfødte kvinner – selv om de i utgangspunktet rammes sjeldnere enn de norskfødte.

Kvinner med bakgrunn fra Pakistan er innvandrergruppen med tredje lavest oppmøte i Mammografiprogrammet. 34 % av invitasjonene til norsk-pakistanske kvinner resulterer i oppmøte, sammenlignet med 78% blant ikke-innvandrere.