Høyere kreftrisiko for lavt utdannede

Publisert 22.10.2019

Resultatene om kreft og utdanning kommer fram i Kreftregisterets nye rapport Sosial ulikhet, innvandring og kreft.

Der har forskere og fagfolk gransket hvilken betydning sosiale faktorer som utdanning, inntekt, innvandrerbakgrunn og bosted har for kreftutvikling.

Resultatene viser at det er til dels store ulikheter der slike sosiale faktorer er en del av forklaringen.

– Aller størst utslag ser vi for lungekreft, der lav utdanning har en klar sammenheng med risikoen for å utvikle lungekreft blant både kvinner og menn, sier direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin.

Figuren viser forskjellen i forekomst av lungekreft mellom kvinner og menn med ulikt nivå av utdanning.

Og selv om økningen i risiko er størst for lungekreft, så er det også en rekke andre kreftformer som rammer personer med et lavt utdanningsnivå i sterkere grad enn de som har høyere utdanning.

For hele 11 kreftformer fant Kreftregisteret en forhøyet risiko for personer med lav utdanning. 

Lavt utdannede har nær dobbelt så høy risiko for kreft i livmorhals, lever, magesekk, nyre, spiserør (særlig menn) og blære (særlig kvinner). I tillegg er risikoen markert høyere for endetarmskreft, bukspyttkjertelkreft, samt kreft i gallebære, svelg og munnhule.

Kvinner med lav utdanning har i tillegg økt risiko for tarmkreft, men dette gjelder ikke blant menn.

Tallene går imidlertid ikke bare i disfavør av de lavt utdannende – det finnes også noen kreftformer som i større grad opptrer blant personer med høy utdanning.

For kvinner gjelder dette to kreftformer – brystkreft og melanom, også kjent som føflekkreft.

Høyt utdannede menn har høyere risiko for testikkelkreft og prostatakreft, i tillegg til melanom.

Saken fortsetter under bildet

– Slående forskjeller

Ursin sier at antallet kreftformer som i særlig grad rammer lavt utdannede er slående.

– Det spesielle med mange av disse kreftformene er at vi kjenner til livsstilsfaktorer som påvirker risikoen for å få dem, og skal vi peke på én gjennomgående faktor, så er det røyking, sier Ursin.

Hun understreker at det ikke er utdannelsei seg selv som beskytter mot kreft – men at mange personer med høy utdanning er godt utrustet til å gjøre fornuftige livsstilsvalg.

– Selv om det naturligvis er mange uten mye formell utdanning som lever sunne og aktive liv, så kan det altså se ut til at det er en forskjell i valg av livsstil mellom de med høy og lav utdanning, og at dette gir utslag i kreftstatistikken, sier Ursin.

– Et ansvar for hele samfunnet

Hun mener at samfunnet må vektlegge forebyggende arbeid i enda sterkere grad – og ikke minst sørge for at ikke enkelte grupper faller utenfor satsinger for å fremme forebygging og god helse.

– Grunnlaget for en god livsstil starter tidlig, og det gode arbeidet som pågår både i barnehager og i grunnskolen bør fortsette, og gjerne også styrkes enda mer, sier hun.

I tillegg mener hun at det bør være et mål å få en enda bedre forståelse av hvordan man skal gå fram for å nå grupper i befolkningen med en ugunstig livsstil, og skjønne mer om hvilke motivasjonsfaktorer det kan være hensiktsmessig å spille på.

Ulik behandling for grupper med ulik sosioøkonomisk status

Tidligere studier har vist at kreftpasienter kan oppleve å få ulik behandling etter hvilken utdanning eller inntekt de har.

Blant annet har Kreftregisterets egne studier avdekket forskjeller i hvilke lungekreftpasienter som får tilbud om operasjon, at pasienter med høy sosioøkonomisk status i større grad får tilbud om lindrende strålebehandling, og at velutdannede brystkreftpasienter har lavere dødelighet enn pasienter med lav utdanning.

Nå viser det seg altså at kreftforekomsten i seg selv også henger sammen med sosioøkonomisk status.

Ursin understreker at bildet er komplekst.

– For her har også livsstilsvalgene som enkeltpersoner gjør betydning. Det er viktig at vi som samfunn legger til rette for at det skal være enklere for alle å gjøre gode og kloke livsstilsvalg, sier Ursin.