Unge kvinner får oftere celleforandringer

Stadig flere unge, norske kvinner får diagnostisert forstadier til livmorhalskreft. Likevel er kreftforekomsten stabil. - Riktig behandling av forstadiene er årsaken til at antall tilfeller av livmorhalskreft ikke øker, sier Mari Nygård, overlege ved Kreftregisteret.

Publisert: 11.03.2019

For første gang har forskere analysert hvordan celleforandringer har utviklet seg over tid blant norske kvinner, og gransket forskjeller mellom ulike alderskull.

Nesten 8000 kvinner har blitt diagnostisert med livmorhalskreft i Norge i løpet av de siste 15 årene, og årlig rammer sykdommen i overkant av 300 kvinner. Over 10 ganger så mange kvinner har hatt blitt operert mot forstadier.

Uten effektiv screening, kunne mange av disse ha utviklet livmorhalskreft. Forstadier til kreft har økt jevnt blant norske kvinner siden 1992, men særlig etter 2012 er det tydelig at stadig flere kvinner blir diagnostisert med forstadier.

Størst økning blant unge kvinner

Madleen Orumaa, stipendiat ved Kreftregisteret, har beskrevet denne trenden i en fersk vitenskapelig publikasjon i International Journal of Cancer.

– Forstadier er aller mest vanlig blant kvinner som kommer til screening for første gang, det vil si kvinner i aldersgruppen 25 til 29 år. Økningen i andel forstadier er også tydeligst i denne aldersgruppen, sier Orumaa.

Forstadier var dobbelt så vanlig blant de som kom til screening i 2016 sammenlignet med de som testet seg i 2004. Men - de avanserte statistiske modellene som forskerne har brukt, viser at forekomsten av forstadier øker mest blant kvinner som er født etter 1970, og aller mest blant de født etter 1990.

For å forklare denne store økningen, har forskerne undersøkt om andelen av kvinner som kommer til screening har økt, og om den teknologiske utviklingen av screeningprogrammet gjør at det er mulig å oppdage flere tilfeller av forstadier.

– Vi ser at andelen kvinner som kommer til screening har vært forholdsvis stabilt etter 2000. Verken dette, eller det faktum at den nye, væskebaserte celleprøven er mer sensitiv og at HPV-test brukes i oppfølgingen av cytologiske funn, kan alene forklare den markante økningen, sier Orumaa. 

 

Loading...

Loading...

Figuren viser utviklingen i celleforandringer blant kvinner i aldersgruppen 25-34 år i perioden 1992 til 2016 (blå linje), og utvikling i kreftrate (rød linje)

Mer HPV-smitte i befolkningen

Forskerne mener at det er nærliggende å tenke at noe av forklaringen er økt eksponering HPV-smitte – en virusgruppe som kan forårsake kreft, og som typisk overføres ved seksuell kontakt.

– Seksualvaneundersøkelser dokumenterer at seksuell debutalder har blitt stadig lavere i Norge og i Nordiske land. I tillegg er det mer vanlig med flere seksuelle partnere, sier Mari Nygård, overlege ved Kreftregisteret, og Orumaas hovedveileder.

Hun peker på at seksualitet har blitt viktigere, og at holdningen til seksualitet generelt har endret seg mot et mer liberalt syn blant unge. En konsekvens av dette kan være at det seksuelt overførbare human papilloma viruset (HPV) blir vedvarende, selv om det er et virus som det i utgangspunktet er enkelt for kroppens immunforsvar å bli kvitte seg med.

– Stadig eksponering for HPV øker risikoen for at viruset etablerer seg i kroppen. Selv om langt fra alle virusinfeksjoner fører til kreft, kan en infeksjon med HPV ligge latent i kroppen, og kan være vanskelig å bli kvitt.

Nygård understreker at utvikling av celleforandringer og eventuelt kreft ikke sier noe som helst om den enkeltes seksualvaner.

– Utfordringen som vi må erkjenne, er at mengden smitte i hele befolkningen har økt, og da blir risikoen større for alle – uavhengig av hvilke seksualvaner den enkelte har, sier hun.

Følger med på effekt av vaksinering

Selv om det er mye smitte i befolkningen nå, så kan dette bildet endre seg drastisk - i positiv forstand - i løpet av få år. De første store årskullene med HPV-vaksinerte er nemlig på vei inn i voksenlivet.

Siden 2009 har norske jenter på 7. trinn fått tilbud om HPV-vaksine, og de første vaksinerte årskullene har nå passert 20 år.

– Utviklingen de kommende årene blir veldig spennende å følge med på – og vi håper at vi får se en kraftig og varig nedgang i både HPV-smitte og celleforandringer blant unge kvinner i løpet av få år, sier Nygård.

Fra høsten 2018 er også gutter omfattet av tilbudet om vaksine, og kvinner opp til 26 år har i en tidsavgrenset periode fått tilbud om gratis vaksine, dersom de ikke fikk det gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

Kreftregisteret og Mari Nygårds forskningsgruppe får forskningsmidler fra vaksineprodusent Merck for å følge med på effekten av HPV-vaksinen. Amerikanske helsemyndigheter har satt som krav at Merck skal finansiere studier ledet av uavhengige, nordiske kreftregistre, for at de skulle gi markedsføringstillatelse for vaksinene.