Dårligere seksualfunksjon etter prostataoperasjon

Nye tall fra Kreftregisteret viser store forskjeller på seksualfunksjon og lekkasjer mellom menn som får fjernet sin prostata som følge av kreft, og menn på aktiv overvåkning. – Ett år etter diagnose var scoren for seksualfunksjon mer enn halvert for de opererte, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Publisert: 30.09.2019

I den nye årsrapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft legger registeret for første gang fram resultater om pasientenes egne opplevelser.

I denne omgang har fagmiljøet særlig sett på forskjeller mellom ulike behandlingsvalg, som operasjon, stråling og aktiv overvåking.

Forskjellene er spesielt markante for seksualfunksjon, men også når det gjelder urinlekkasje er det en klar forskjell mellom opererte pasienter og pasienter på aktiv overvåkning.

– Dette er tidlige resultater, så antallet pasienter vi har tall for er fortsatt lavt. Likevel ser vi noen tydelige tendenser som det er viktig å ta med seg i det videre kvalitetsarbeidet ved sykehusene, og som det kan være viktig for pasientene selv å ta med i vurderingen, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

I rapporten vises funn fra rundt 1100 pasienters egenrapporterte resultater, og om lag 400 av dem ble operert.

Giske Ursin

Urinlekkasje og ereksjonsproblemer er naturlige bivirkninger av behandling for mange pasienter, og Ursin påpeker at selv om det er kjent at pasienter kan oppleve bivirkninger etter prostataoperasjon, så har Kreftregisteret aldri før har hatt denne type tall, der pasientene selv sier noe om omfanget av bivirkninger.

Blant de opererte lå den gjennomsnittlige scoren for seksualfunksjon før operasjon rundt 70, mens ett år etter operasjon hadde denne scoren sunket til 30 på en skala som går fra 0-100.

For pasienter på aktiv overvåkning endret seksualfunksjonen seg minimalt.

 

 

Når det gjelder urinlekkasjer er det også flere blant de opererte som opplever problemer.

– Likevel ser pasientene i mindre grad ut til å bli rammet av urinlekkasje enn av dårligere seksualfunksjon, sier Ursin.

Når de ble spurt før operasjonen, lå scoren på over 90 for funksjonalitet for urinveiene. Ett år etter operasjon var scoren redusert til rundt 70, mens situasjonen for pasientene på aktiv overvåkning var uendret.

Flere på aktiv overvåking

Anbefalingene er at så få pasienter som mulig med lavrisiko prostatakreft bør bli

Erik H. Haug

operert, og de siste årene har andelen pasienter på aktiv overvåkning økt markant.

Aktiv overvåkning betyr at pasienten ikke får en radikal form for behandling, som stråling eller operasjon, men heller følges tett opp med undersøkelser hos legen.

– Faglig er dette et trygt og godt alternativ for pasienter med lite aggressiv sykdom, og det gjør at flere slipper belastende bivirkninger som kan følge i kjølvannet av en prostataoperasjon, sier Erik Skaaheim Haug, leder av referansegruppen for Prostatakreftregisteret og urolog ved Sykehuset i Vestfold.

Han forteller at legene følger nøye med på kreftsykdommen, og griper inn dersom kreften begynner å utvikle seg eller bli mer hissig.

– Sånn sett er det en del som på sikt går fra aktiv overvåkning og over til behandling – men da har de kanskje fått flere år ekstra uten bivirkninger som rammer potens og urinveier, sier han, men legger til at den psykiske belastningen med å vite at man går rundt med kreft i kroppen også kan være en utfordring for noen av dem som bare observeres.

– Da må vi som leger være flinke til å forsikre pasientene om at aktiv overvåkning er et trygt tilbud, der de kan stole på at vi følger med på situasjonen, og at overlevelsen for de på aktiv overvåking er like god som for de som blir operert, sier Haug.

Ønsker å få inn erfaringene fra enda flere kreftpasienter

Siden 1.januar 2017 har alle menn som har fått diagnosen prostatakreft blitt invitert til å svare på spørsmål rundt sin sykdom, sin livskvalitet og om resultater og eventuelle bivirkninger. Svarene har kommet inn fra menn i alle aldre, i alle sykdomsstadier og fra hele landet, og som kontrollgruppe blir også menn uten prostatakreft spurt om sin livssituasjon.

– Likevel håper vi at enda flere velger å svare når vi også i fortsettelsen sender ut nye invitasjoner og spørreskjemaer. For oss er det helt tydelig at vi igjennom slike pasientrapporterte data kan få inn svært viktig informasjon, som vi ellers ikke har noen andre muligheter til å få oversikt over, sier Giske Ursin ved Kreftregisteret.

Hun forteller også at tilbakemeldingene til Kreftregisteret viser at mange setter pris på muligheten til å få si noe om sine opplevelser.

Les mer om pasientrapporterte data her

Helseministeren har gjennom flere år lagt vekt på at pasienten skal være i sentrum, og at det er viktig å lytte til pasientens egen stemme.

På kreftfeltet er pasientrapporterte opplysninger noe av svaret på dette, og prostatakreftpasientene har vært de første som har fått mulighet til å rapportere inn informasjon.

Siden oppstarten har Kreftregisteret gjort et stort og grundig arbeid med å sørge for at logistikken rundt besvarelsene skal fungere godt.

Nå er tiden inne for å inkludere enda flere kreftformer, og etter nyttår kommer både pasienter med brystkreft og tarmkreft til å bli invitert til å svare på spørsmål om seg selv og sin helsetilstand.

– Vi håper at også disse pasientgruppene kommer til å støtte opp om dette tilbudet, og at de ser verdien ved å bidra til økt kunnskap om hvordan livet etter en kreftdiagnose er, sier Ursin.