3D-Mammografi: Mer treffsikkert, men fant ikke mer kreft
Publisert: 09.05.2019
Mange har store forventninger til ny og mer avansert teknologi, og håpet har vært at tomosyntese skal avdekke enda flere aggressive og dødelige kreftsvulster i brystet.
Radiologene Cecilia Sandvik og Hildegunn Aase ved Haukeland universitetssjukehus vurderer tomosyntesebilder i To-Be. Foto: Haukeland universitetssjukehus.
Forskning så langt har vist at det oppdages flere svulster, men at disse heller mot å være små og saktevoksende.
Prosjektleder Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, som også er leder av Mammografiprogrammet, tror resultatene fra den norske studien kan skape reaksjoner.
– Hovedfunnene våre er at det ble oppdaget like mange tilfeller av brystkreft ved bruk av tomosyntese i screeningen som ved vanlig mammografi, samtidig som færre kvinner screenet med tomosyntese ble kalt tilbake for tilleggsundersøkelser, sier Hofvind.
Resultatene skiller seg dermed fra andre studier når det gjelder hvor mye brystkreft som ble oppdaget.
Forskergruppen tror at noe av forklaringen til de lave tallene kan være at studien har hatt et annet og bedre design enn tidligere studier. Det kan også være bruken av førstegenerasjons tomosyntese-utstyr som har ført til noe lavere tall, eller at radiologene (dvs. røntgenlegene) som tydet bildene hadde lite erfaring med tomosyntese i screening før oppstart av studien.
Hofvind sier resultatene er interessante og tyder på at tomosyntese er trygt å bruke i screening. Likevel understreker hun at det er viktig å få enda mer erfaring med tomosyntese og følge opp med flere studier siden det fortsatt er en rekke kunnskapshull som må fylles.
– For eksempel blir det viktig å se på forskjeller i hvor mange krefttilfeller som oppdages mellom screeningrundene – det tallet bør være så lavt som mulig – og vi må følge med på om det oppdages flere eller færre svulster i neste screeningrunde. Vi må også regne på kostnadene ved de to teknikkene – vi vet at tyding av bildene tar lengre tid med tomosyntese, i alle fall innledningsvis, sier Hofvind.
En gruppe helseøkonomer fra Universitetet i Oslo, med professor Tron Moger i spissen, er i ferd med å gjøre omfattende kostnadsberegninger som en del av studien.
Klikk på bildet for å se animasjon av tomosyntese-bildene
Treffsikker teknikk
Hofvind trekker fram flere lovende sider ved resultatene. Blant annet gir ikke studien så langt støtte til bekymringen om økt risiko for å oppdage «feil type» brystkreft, altså svært saktevoksende svulster, dersom tomosyntese benyttes. Færre tilleggsundersøkelser gjør også at flere kvinner blir spart for ubehag og bekymring som gjerne følger med det å gjennomgå ytterligere utredning, i tillegg til at samfunnet blir spart for kostnader når færre undersøkelser gjøres.
Hofvind får støtte fra forskerkollega og medforfatter på artikkelen, Lars A. Akslen, som er en erfaren patolog ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Han mener studieresultatene så langt tyder på at radiologene i Bergen har klart å plukke ut de «riktige» brystkreftsvulstene ved å benytte denne teknologien.
– Målet med mammografiscreeningen er først og fremst å finne de «farlige» brystkreftsvulstene. Ut fra svulstenes karaktertrekk når vi har studert dem gjennom mikroskopet, ser det ut til at radiologene har klart akkurat det i denne studien, sier Akslen.
Snittbilder av et bryst tatt med tomosyntese. Ideen er å kunne se kreftsvulster som «gjemmer seg» i kjertelvev i brystet. Foto: Haukeland universitetssjukehus og Kreftregisteret.
Bedre egnet for noen typer kjertelvev?
Tomosyntese er en form for digital 3D-mammografi som i noen år allerede har blitt brukt både i Norge og internasjonalt for å undersøke brystene til kvinner som har mistenkelige kuler eller andre symptomer på brystkreft.
Både brukergrupper og fagmiljøer har ivret etter å ta teknikken i bruk også innen mammografiscreening. Dette til tross for at kunnskapsgrunnlaget egentlig ikke er godt nok til å vite om tomosyntese er egnet for screening, - systematiske befolkningsundersøkelser av symptomfrie kvinner - som Mammografiprogrammet.
Én av bekymringene i deler av fagmiljøene har vært om tomosyntese rett og slett er for god til å oppdage brystkreftsvulster. Dette kan være en ulempe dersom det viser seg at tomosyntese brukt i screeningsammenheng fører til at det oppdages flere brystkrefttilfeller som er svært saktevoksende, og som kanskje ikke ville gitt symptomer eller plager i løpet av kvinnenes levetid – ofte kalt overdiagnostikk.
– Foreløpig ser ikke dette ut til å være tilfellet i vårt prosjekt, men vi følger nøye med på utviklingen, og hva som skjer etter hvert som røntgenlegene får mer erfaring med å vurdere tomosyntesebilder, sier Hofvind.
På den annen side antas det at tomosyntese kan ha et potensiale når det gjelder å løse en velkjent utfordring for røntgenlegene, nemlig at vanlig digital mammografiscreening ikke er godt egnet til å oppdage brystkreftsvulster hos kvinner som har veldig tett kjertelvev i brystet - på fagspråket gjerne omtalt som høy mammografisk tetthet. Disse kvinnene har betydelig økt risiko for brystkreft, og har i tillegg også en økt risiko for at brystkreft blir oversett ved vanlig mammografiscreening fordi svulsten kan maskeres eller skjules av det tette kjertelvevet.
Bildet viser bryster med ulik tetthet, der A er mest fettrikt, mens D er mest kjertelrikt, altså har høy mammografisk tetthet. Foto: Radiologyassistant
Forskergruppen er derfor også svært spente på hva slags svar studien etter hvert kommer til å gi når det gjelder effekten av tomosyntese blant kvinner med tett kjertelvev - dette blir en del av det videre arbeidet som forskergruppen skal følge opp framover.
Hofvind sier at det randomiserte, kontrollerte studiedesignet som er brukt i To-Be-studien, der to ellers like grupper av kvinner har blitt tilfeldig trukket til å få enten vanlig mammografi eller tomosyntese, regnes som gullstandarden innen medisinsk forskning fordi det gir gode muligheter for å isolere og vurdere effekten av teknikken som evalueres.
Dette studiedesignet har ikke vært brukt i andre fullførte studier med tomosyntese i screening. Hofvind mener at det solide designet, i kombinasjon med det gode og komplette datasettet fra Kreftregisteret, gjør at resultatene bør tillegges stor vekt når helsemyndigheter i ulike land skal vurdere om tomosyntese bør tas i bruk i organisert screening.
Brukte lengre tid på tomosyntesebilder
Tiden det tar å tyde mammografibildene er også en svært viktig faktor å ta hensyn til i et screeningprogram fordi det totale volumet av undersøkelser er så stort – i Norge vurderes årlig om lag en million screeningmammogrammer i programmet.
– I studien fant vi at det tok noe lengre tid for radiologene å vurdere tomosyntesebildene enn standard mammografibilder, sier Hildegunn Aase, overlege i radiologi ved Brystsenteret ved Haukeland universitetssjukehus og PhD-student i studien.
– Tydetiden økte fra om lag 40 sekunder med vanlig mammografi til 70 sekunder ved tomosyntese.
Aase er en av flere radiologer ved brystsenteret i Bergen som har vurdert bildene i studien. Hun forteller at tomosyntese ofte viser flere forandringer som ikke er mulig å se ved vanlig mammografi.
Hun understreker at radiologenes kompetanse og evne til å forstå hvilke av de – ofte bittesmå – forandringene på mammografibildene som bør gi grunn til å mistenke brystkreft og dermed medføre innkalling til tilleggsundersøkelser, derfor fortsatt vil være svært viktig – også ved bruk av tomosyntese.
Prosjektleder Solveig Hofvind oppsummerer med å påpeke at det gjenstår en del forskning før tomosyntese eventuelt kan innføres i screening for brystkreft.
– Vi må følge opp kvinnene i Bergen over tid for å se om dette prosjektet har ført til at færre utvikler brystkreft mellom oppmøtene i screeningprogrammet. Hvis det er tilfellet, så kan det tyde på at den nye teknikken kan redde kvinner fra å dø av brystkreft, men den totale vurderingen av å innføre en ny teknikk vil som alltid bli å balansere fordeler mot ulemper, avslutter Hofvind.
Om To-Be-prosjektet
Siden 2015 har Kreftregisteret, Haukeland universitetssjukehus, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo samarbeidet om forskningsprosjektet Tomosyntesestudiene i Bergen (To-Be).
Resultater fra de første to årene viser at færre kvinner screenet med tomosyntese ble kalt tilbake for tilleggsundersøkelser sammenlignet med de som ble screenet med standard digital mammografi, mens det ikke var statistisk forskjell i andelen brystkreft eller hvilke svulster som ble oppdaget i de to gruppene.
Tomosyntese er en ny teknikk innen mammografi der røntgenrøret føres i en bue over brystet, samtidig som det raskt tas flere bilder med lav stråledose. Disse snittbildene brukes til å rekonstruere bilder både to- og tredimensjonalt. Ideen er at man på denne måten bedre kan se kreftsvulster som «gjemmer seg» i kjertelvev i brystet.
Illustrasjon av tomosyntese. Tegnet av Åsne Holen, Kreftregisteret
