Norge blant verdens beste på leukemioverlevelse blant barn

Norske barn med leukemi er blant de i verden som oftest overlever sykdommen. Bare i Tyskland, Østerrike og Canada er overlevelsen bedre.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 09.10.2017

Forskningsfunn:

Det viser en stor internasjonal kartlegging som Kreftregisteret i Norge har bidratt til, og som nylig ble å blir publisert i The Lancet Haematology.

De fleste norske barn som får kreft har gode sjanser for å overleve, og blant barn med leukemi ligger overlevelsen på 89,7 prosent her til lands.

- Dette er resultater som vi fra et norsk perspektiv må være svært godt fornøyde med. Mange pasienter inkluderes i studier og dette sikrer både ny behandling og struktur og kvalitet i behandling og oppfølging, sier Tom Børge Johannesen, nestleder i Registeravdelingen i Kreftregisteret.

- Samtidig har utviklingen i overlevelse vært nokså beskjeden for disse pasientene de senere årene, og vi ser at barnekreftmiljøene nå etterlyser en sterkere satsing på denne pasientgruppen, blant annet innen forskning, slik at enda flere barn i Norge skal overleve leukemi og andre kreftformer som barn typisk blir rammet av, sier han.

Eva Widing i Kvalitetsregisteret for barnekreft sier til NRK at hun tror og håper at kreft kan utryddes som dødelig sykdom blant barn, kanskje allerede i løpet av 20 år - men at det krever mer forskning.

Store variasjoner mellom landene

Den nye studien viser at selv om ulikhetene i overlevelse på global basis har blitt mindre i løpet av de siste årene, så er det fortsatt store forskjeller på utsiktene for overlevelse avhengig av hvor i verden barnet hører hjemme.

For barn diagnostisert med Akutt Lymfoblastisk Leukemi (ALL) i denne perioden, lå for eksempel overlevelsen i Tyskland på 92 prosent, mens den i Colombia var på 52 prosent.

Forskerne har gransket data om nærmere 90 000 barn, og tallene kommer fra 198 kreftregistre i 53 ulike land, deriblant fra det norske, landsomfattende Kreftregisteret. «Overlevelse» er her definert som fem års relativ overlevelse, det vil si at barnet ikke har dødd som følge av sin leukemi i løpet av de første fem årene etter diagnosen.

Forskerne har blant annet undersøkt overlevelse for de to vanligste formene for leukemi blant barn, nemlig Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) og Akutt myeloid leukemi (AML).

ALL har bedre prognoser enn AML, og for barn diagnostisert mellom 1995 og 1999 spente overlevelsen for ALL fra 11 prosent (Kina) til 87 prosent (Østerrike). I perioden 2005 til 2009 hadde forskjellene blitt mindre, fra 52 prosent (Colombia) til 92 prosent (Tyskland).

Det var også en betydelig forbedring i overlevelse for AML, selv om prognosene her fortsatt er lavere enn for ALL. Spennet gikk fra 4 prosent (Kina) til 72 prosent (Sverige) i perioden 1995 til 1999, mens den lå på mellom 33 prosent (Bulgaria) og 78 prosent (Tyskland) for barn diagnostisert mellom 2005 og 2009.

Dette er sannsynligvis et resultat av at både diagnostisering og behandling har blitt bedre.

Se hele oversikten fra alle de 53 landene her (Lancet Haematology)

Forfatterne understreker at i enkelte land, som Tyskland og Østerrike, har overlevelsen for ALL og AML gjennomgående vært stabilt høy sammenlignet med andre land, noe som kan komme av at disse landene har klare retningslinjer for hvordan sykdommene skal behandles og følges opp.

Best prognoser for små barn

Sjansen for overlevelse avhenger av barnets alder ved diagnose. Samlet sett hadde barn som var mellom 1 og 9 år da de fikk diagnosen høyere overlevelse for begge typer leukemi enn både de i alderen 10-14 år og de som var yngre enn 1 år da de ble syke.

Overlevelsen er forbedret for de fleste aldersgrupper, for både ALL og AML, og spesielt for barn diagnostisert med ALL i alderen 10-14 år. Barn diagnostisert i løpet av første leveår har fortsatt lavest overlevelse.

- I mange land er det rom for forbedring i retningslinjene for behandling av leukemi hos barn, sier dr. Audrey Bonaventure fra London School of Hygiene & Tropical Medicine i Storbritannia, som er førsteforfatter for studien.

- Vi ser, ikke overraskende, at tilgangen til optimale helsetjenester for barn med kreft verden over er svært varierende, sier Kreftregisterets Tom Børge Johannesen.

Overlevelse for barn med ALL kan være så høy som 90 prosent fem år etter diagnosen, og opptil 80 prosent for barn med AML, men i noen land ligger overlevelsen altså fortsatt under 60 prosent for begge sykdommene.

Gode utsikter med riktig behandling

- Vi vet ennå ikke hvordan vi kan forebygge leukemi hos barn, men med optimal behandling har de fleste barn gode muligheter til langsiktig overlevelse, og til å bli friske, sier Johannesen.

Han understreker at de internasjonale barnekreftmiljøene ikke må glemme de dårligere stilte pasientene i gleden over overlevelsestall på over 80 prosent i mange høyinntektsland. Mer enn 80 prosent av leukemitilfellene blant barn oppstår i mellom- og lavinntektsland, der tilgangen på sofistikert og kostbar behandling er begrenset.

- Som et av landene med særlig gode behandlingsresultater, har vi et ansvar for å delta i internasjonale samarbeid om retningslinjer for behandling. Slik kan tilgangen til effektiv behandling og omsorg bli bedre for alle barn med leukemi, og det vil være et vesentlig bidrag til å redusere de verdensomspennende ulikheter i overlevelse. På verdensbasis er det mest sannsynlig rimelige, lokalt tilpassede retningslinjer basert på erfaringene høyinntektslandene har gjort som vil gi de største gevinstene for overlevelse for barn med ulike former for blodkreft, sier han.

Ulik kvalitet på rapportering

Begrensninger ved denne studien er at enkelte land, særlig blant lav- og mellominntektsland, har rapportert inn et svært lavt antall tilfeller, slik at beregninger for overlevelse ikke kan standardiseres. Dette begrenser fortolkningen av overlevelsestrender men det pågår en stor internasjonal innsats for å får bedre kreftdata i alle land.

Norge har et av verdens mest komplette kreftregistre, med lang historie, lover som legger til rette for gode data og med entusiastiske fagmiljøer.

- På den måten kan vi være sikre på at de norske tallene er både svært korrekte, nøyaktige og komplette, sier Johannesen.

elisabeth.jakobsen@kreftregisteret.no