Sterkest nedgang av brystkreft-dødelighet for de med høy utdanning

Høyt utdannede kvinner har hatt en sterkere nedgang i brystkreftdød enn de med lavere utdanning. Særlig blant kvinner under 50 år har utviklingen i brystkreftdød vært mest gunstig for dem med lengst utdanning.

OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert: 05.03.2017

De fleste av dem som får brystkreft har høy utdanning
De fleste av dem som dør av brystkreft har lav utdanning

Siden 1990-tallet har brystkreftdødeligheten gått betraktelig ned i Norge, trolig på grunn av forbedret behandling og tidligere diagnose som følge av mammografi.

For første gang på 40 år var det i 2015 under 600 brystkreftdødsfall i Norge, nærmere bestemt 591. Forrige gang dette antallet var under 600 var i 1976 (588 dødsfall). Dødsårsaksregisteret hadde sin høyeste notering av dødsfall som følge av brystkreft i 1996, med 830 tilfeller.

I 2015 fikk totalt 3415 kvinner i Norge diagnosen brystkreft.

Nedgangen i dødelighet har skjedd i alle utdanningsgrupper, men har vært sterkest blant kvinnene med lengst utdanning.

- Det kan se ut til at det er de høyest utdannede kvinnene som i størst grad har nytt godt av forbedringer i diagnostikk og behandling over tid, sier Cassie Trewin ved Kreftregisteret.

Hun tar en doktorgrad om temaet ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Oslo universitetssykehus. Studien om brystkreftdød i befolkningen har vært et samarbeid mellom Kreftregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo.

Trend, brystkreftdødelighet for kvinner 35-49 år med høy og lav utdanning

Brystkreft mest vanlig blant kvinner med høy sosial status

I motsetning til mange andre sykdommer, har både forekomst og død av brystkreft tradisjonelt vært mest vanlig blant kvinner med høy utdanning.

- Dette har vært forklart med at en del risikofaktorer for brystkreft har vært vanligst hos kvinner med høy utdanning og høy inntekt – for eksempel få barnefødsler, høy alder som førstegangsfødende, alkoholbruk og hormonbehandling i overgangsalderen.

Trewin forklarer at forekomsten fremdeles er høyest hos de med høyest utdanning.

Mest tydelig for de under 50

Særlig blant kvinner under 50 år har høyt utdannede kvinner hatt en mer gunstig utvikling i brystkreftdød enn lavt utdannede kvinner.

Etter tusenårsskiftet har unge kvinner med lavest utdanningsnivå for første gang størst risiko for å dø av brystkreft. I perioden 2000-2009 var brystkreftdødeligheten hos kvinner under 50 år 28 prosent lavere blant høyt utdannede kvinner enn blant lavt utdannede kvinner.

**Tabell**: Antall tilfeller og dødsfall av brystkreft i befolkningen i perioden 2000-2009. Kvinner fra 35 og over.
	Grunnskole/ ingen utdanning	Videregående inntil ett år	Fullført videregående/ høyere utdanning
Andel kvinner i befolkningen	33%	28%	39%
Antall nye brystkrefttilfeller	7640	7921	8546
Antall brystkreftdødsfall	2805	2224	1612

Burde ikke være behandlingsforskjeller

Norge har et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølgning av pasienter med brystkreft.

- Utdanningsnivå, eller sosioøkonomisk bakgrunn, bør ikke ha noe å si for diagnose og behandling av brystkreft. Likevel ser det altså ut som at kvinner med høy utdanning har hatt størst fordel av fremgangen i diagnostikk og behandling av brystkreft over tid, sier Cassie Trewin.

En teori er at kvinner med høy utdanning har mer kunnskap om brystkreftsymptomer og er flinkere til å oppsøke fastlegen på et tidlig tidspunkt.

Kvinner under 50 år står utenfor det offentlige Mammografiprogrammet, og tidlig diagnose er i større grad avhengig av at kvinnen selv legger merke til symptomer og oppsøker legen på eget initiativ. Høyt utdannede kvinner kan også være hyppigere brukere av privat mammografi.

- Etter diagnose bør behandlingstilbudet være likeverdig for alle, og medisinsk begrunnet, men det er mulig at kvinner med høy utdanning oftere følger anbefalt behandling, sier Trewin.

Kvinnens generelle helse kan også spille en rolle. De som har andre sykdommer, eller lever mer usunt, kan ha større risiko for å dø av sin brystkreft.

Forskjellene er ikke like uttalte for kvinner over 50, og forskerne tror at det muligens kan være det offentlige Mammografiprogrammet som bidrar til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller her.

Denne studien bekrefter tendenser som også annen forskning har vist. Blant annet har Kreftregisterets forsker Yngvar Nilssen sett på sosial status og lungekreft, og funnet at de med høy inntekt og utdanning har langt større sjanse for å bli operert enn de fra lavere sosiale klasser.

- Påfallende forskjeller

- Resultatene er påfallende, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Hun understreker også at det ikke burde være slike forskjeller mellom lavt og høyt utdannede kvinner i Norge.

- Studien viser nok en gang hvor viktig det er å fokusere på sosioøkonomiske forskjeller innen kreftdiagnostikk og behandling. Forhåpentlig kan dette være med på å øke bevisstheten rundt et enda mer likeverdig helsetilbud for alle, sier hun.