Brystkreft får mest oppmerksomhet

Publisert: 08.05.2017

Kreft får mye oppmerksomhet i norsk presse og offentlighet for øvrig – men forskjellene på hvilke kreftformer som får oppmerksomhet er store. Det viser en ny kartlegging som Kreftregisteret har gjort.

Brystkreft omtales med god margin hyppigst, mens blærekreft, som også er en av våre største kreftsykdommer, sjelden får spalteplass.

Medieovervåker Atekst registrert ordet «blærekreft» i 2000 oppslag, mens «brystkreft» er omtalt nesten 20 ganger så ofte – over 38.800 ganger.   

– Det er overraskende at forskjellene er så store, og ikke minst at en så stor kreftform som blærekreft er så lite synlig. Blant menn er dette faktisk den fjerde største kreftformen, sier direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin.

Hudkreft, som er den femte største kreftsykdommen blant menn, er til sammenligning omtalt mer enn 11.000 ganger, og den største kreftformen, både blant menn og totalt, nemlig prostatakreft, er nevnt nær 17.700 ganger.

Figuren viser forholdet mellom vanlige kreftformer og hvor hyppig de er nevnt i norsk presse. Klikk for større bilde. (Kilde: Kreftregisteret og Atekst)

– Blærekreft på sidelinja

Erik Skaaheim Haug, overlege ved Sykehuset i Vestfold og leder av Norsk Blærekreftgruppe, er enig i at dette er bemerkelsesverdig.

– Det blir stadig mer åpenhet rundt kreft, men blærekreft står helt på sidelinja i denne sammenhengen. Det kan være uheldig fordi mange ikke kjenner til tidlige tegn på sykdommen, som blod i urinen, og derfor kommer senere til behandling. Særlig for kvinner kan blod i urinen feiltolkes som en del av en urinveisinfeksjon, så det er viktig å kontrollere at blod i urinen faktisk forsvinner etter behandling av urinveisinfeksjon, forklarer han.

Et annet aspekt som trolig er lite kjent blant folk, er den nære sammenhengen mellom røyking og utvikling av blærekreft.

– Vi regner med at rundt halvparten av de 1500 årlige tilfellene av blærekreft kunne vært unngått dersom ingen hadde røykt, sier Haug.

– Nyttig å være bevisste på omfanget

Direktør Giske Ursin i Kreftregisteret mener at det er nyttig å være klar over hvor ofte og hvordan de ulike kreftformene omtales i pressen.

– Er det noen kreftformer som tar for mye plass i offentligheten?
– Nei, det vil jeg ikke si! En del kreftformer har sterke talspersoner, som har kjempet hardt for åpenhet og oppmerksomhet rundt alvorlige sykdommer som berører mange – og ære være dem for det, sier hun.

Hun sier at det er naturlig at det er mye oppmerksomhet rundt kreftformer som kan ramme hardt blant nokså unge mennesker i yrkesaktiv alder, som brystkreft. I tillegg blir det mye oppmerksomhet rundt kreftformer hvor det er screening, påpeker hun.

– Jeg utfordrer likevel gjerne både pressen og oss som fagfolk til å passe på å gi dypere innsikt, og å være balanserte og saklige i omtalen av studier på kreft. Vi må vise de menneskelige sidene av kreftsykdom, samtidig som vi bør styre unna de mest sensasjonspregede oppslagene.

Kreftregisteret har brukt Atekst – en database for medieovervåkning – for å telle omtalene av de ulike kreftformene. De aller fleste av de registrerte omtalene er gjort etter år 2000, men for eksempel har ordet «brystkreft» rundt 2100 treff i Atekst før år 2000.

Ursin understreker at oversikten er begrenset til en del sentrale kreftformer, og at den ikke nødvendigvis er komplett.

– I motsetning til hvordan vi teller antall faktiske krefttilfeller, er ikke dette en vitenskapelig gjennomgang. Dermed kan vi ikke være sikre på å ha fått med alle medieomtalene for kreftformene vi har sett på. Vi mener likevel at vi her kan se noen tydelige og interessante tendenser for hvordan vi snakker om kreft i samfunnet, sier Ursin.