18 640 brystkrefttilfeller oppdaget

Publisert 15.10.17

OBS! Denne artikkelen er eldre enn to år! Innholdet kan være utdatert.

I løpet av 2016 fikk 1226 kvinner oppdaget sin brystkreft som følge av undersøkelsen i Mammografiprogrammet, viser den ferske rapporten som markerer 20 år med organisert mammografiscreening i Norge.

Typisk for de screeningoppdagete svulstene er at de er små, 80 prosent er mindre enn 2 cm i diameter.

- Da er sjansene store for at behandlingen kan gjøres skånsomt, og prognosene for å bli frisk er gode, sier Solveig Hofvind, leder av Mammografiprogrammet.

Rapporten viser at dersom 1000 kvinner blir undersøkt i programmet, får mellom fem og seks av dem påvist brystkreft. Denne andelen har vært stabil gjennom hele programmets historie.

Populært tilbud

Oppslutningen rundt programmet er god, og blant de nær 950 000 kvinnene som har fått invitasjon om mammografiundersøkelse, har 85 prosent møtt opp minst én gang. Det generelle oppmøtet i hver screeningrunde ligger på 76 prosent.

Invitasjonen til sceening fungerer slik at kvinner mellom 50 og 69 år hvert andre år får invitasjon til et gitt sted og tidspunkt for undersøkelse. Deltakelse er frivillig, og kvinnen velger selv om hun vil møte, og om hun ønsker å motta flere invitasjoner.

Oppmøtet til screening er høyest i Nordland, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, der deltakelsen jevnt over har ligget på over 80 prosent.

Oslo har lavest oppmøte, og i tiårsperioden 2006-2015 har deltagelsen ligget på 62 prosent. I 2016 hadde den steget til 66 prosent, men den er fortsatt med god margin lavest i landet.

- Vi tror det særlig er to viktige forklaringer på dette; at det er flere private tilbud om mammografi i Oslo, slik at noen heller velger det, men også at andelen innvandrere er høy i Oslo, og mange innvandrerkvinner velger trolig i mindre grad å screene seg for brystkreft, sier Hofvind.

Vil gjøre tilbudet enda bedre

Selv om mammografiscreening er et effektivt verktøy, som har redusert dødeligheten av brystkreft blant de som deltar med 40 prosent, ønsker Hofvind likevel enda bedre metoder i screeningen.

En av de store utfordringene er at noen krefttilfeller oppdages mellom to screeningrunder, såkalt intervallkreft. I siste femårsperiode var det i gjennomsnitt 290 slike tilfeller per år.

«Ekte» intervallkreft er kreft som faktisk ikke fantes på tidspunktet for mammografiundersøkelsen. Disse kreftsvulstene utvikler seg raskt, og har gjerne et aggressivt forløp.

Noen svulster har imidlertid vært tilstede, men ble ikke oppdaget. Det kan skyldes at de ligger sånn til at de ikke ble fanget opp på bildet, at tett kjertelvev maskerer svulsten, eller at bildet har blitt tolket feil.

- Brystkreftmiljøene jobber hardt med å finne enda bedre teknikker, for å fange opp flere av disse tilfellene. Utfordringen er at vi ikke ønsker å finne for mange krefttilfeller for tidlig – fordi dersom vi finner for mange av de svulstene som er veldig små og vokser veldig langsomt, er også risikoen for overbehandling og overdiagnostikk stor, sier Hofvind.

Noen svulster er nemlig så små og vokser så langsomt at de aldri vil utgjøre noen trussel for kvinnen i løpet av hennes levetid. Per i dag kan imidlertid ikke fagfolkene skille de snille svulstene fra de mer hissige, og dermed får alle med påvist brystkreft tilbud om behandling.

- I framtiden håper vi at vi har lært enda mer om de ulike svulstene og deres forløp – vi håper på enda bedre bildeverktøy, og vi håper at vi kan dele inn kvinnene mer presist etter risikoprofil, sånn at vi kan gi anbefalinger om hvem som trenger tett oppfølging med andre teknikker, og hvem som ikke nødvendigvis trenger å følges så tett, sier Hofvind.