Vil vite mer om seneffekter etter barnekreft
Publisert 16.11.2016
Kreftstatistikk
Den ferske rapporten fra Barnekreftregisteret gir en grundig oversikt over overlevelsen hos barn som rammes av kreft. Denne overlevelsen har vært stabilt god gjennom mange år, og de fleste diagnosene som rammer barn har en overlevelse på over 80 prosent.
Overlevelsen er også like god over hele landet, noe som tyder på at barn får likeverdig behandling, uansett hvor i landet de bor.
- Vi vet imidlertid ikke nok om livskvaliteten etter behandling. Overlevelse alene er ikke en god nok indikator for behandlingsresultat. Som kvalitetsregister er vi opptatt av langtidseffekter etter kreftbehandling i barnealder, sier Eva Widing.
Antall barnekreftoverlevere er stadig økende, og kommer til å nå 5000 personer rundt år 2020.
- Vi har ikke data for langtidseffekter i dag, men vi vil ta registrering av slike data inn når vi i nær framtid skal revidere våre innmeldingsskjemaer, sier hun.
140 nye tilfeller hvert år
Hvert år får om lag 140 barn under 15 år kreft i Norge. Dette utgjør mindre enn 1% av alle nye krefttilfeller hvert år. Likevel er kreft den hyppigste årsaken til død av sykdom hos barn og ungdom over ett år i Norge.
Rapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft (Barnekreftregisteret) gir informasjon om utredning, behandling, oppfølging og overlevelse hos 4225 barn diagnostisert med kreft i tidsrommet 01.01.1985 til 31.12.2015.
Som i tidligere rapporter defineres barnekreft som kreft hos barn før fylte 15 år. I den nye rapporten inngår også et kapittel om kreft hos ungdom, det vil si fra og med 15 år frem til fylte 18 år. Om lag 50 ungdommer i alderen 15-17 år får kreft hvert år i Norge.
- Norge bør være i toppsjiktet
Forekomsten av barnekreft i Norge og Norden for øvrig er lav, og har vært stabil siden oppstarten av registeret i 1985. I mange diagnosegrupper diagnostiseres færre enn ti pasienter per år.
- Dette er en utfordring for forskning på behandlingseffekter, fordi få pasienter og små tall gir usikre resultater som må tolkes med forsiktighet. Heldigvis har vi et utstrakt samarbeid mellom fagmiljøene i Norden og internasjonalt for å forbedre utredning, behandling, oppfølging og forskning for barn som diagnostiseres med kreft, sier Widing.
Det har vært en positiv utvikling i barnekreftoverlevelse over tid. Likevel, om man ser bort fra akutt leukemi, har det ikke vært noen vesentlig forbedring i overlevelse de siste ti årene, hverken i Norge eller i Norden og Europa for øvrig.
- Norge, med sine helseressurser, bør ha som mål å forbli i toppsjiktet internasjonalt, men dette er avhengig av økt satsing. Oppfølging og kontroller over lang tid er også svært viktig for barnekreftpasientene, og det er nødvendig å bygge ut poliklinikker for langtidsoppfølging av seneffekter i de ulike helseregionene, sier Widing.
