32.592 nye krefttilfeller i 2015
Antallet krefttilfeller i Norge øker for hvert år. Denne økningen skyldes i hovedsak at befolkningen blir eldre og at vi blir flere, ikke først og fremst at kreftrisikoen i seg selv øker.
- Likevel er det viktig å ikke bagatellisere økningen i antall personer som får kreft. Hvert eneste tilfelle representerer en person, en skjebne og en familie som blir berørt av sykdommen, sier direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin.
En økning i det totale antallet krefttilfeller innebærer også at flere menn og kvinner trenger kreftbehandling, noe både sykehus og kommunehelsetjeneste må være rustet for. I løpet av de neste tiårene vil økningen etter all sannsynlighet bare fortsette.
For pasienter som er eldre enn 75 år, kan ofte den øvrige helsetilstanden og andre sykdommer gjøre behandlingen både kompleks og vanskelig.
Høy forekomst av tarmkreft
Tarmkreftratene ser ut til å være relativt stabile, selv om det aldri har vært flere tilfeller av tarmkreft i Norge enn i 2015. Antallet tilfeller av tykktarmskreft var 1535 hos kvinner og 1400 hos menn i 2015.
- For kvinner er dette det høyeste antallet vi noen gang har registrert, sier Ursin.
Tykktarmskreft er nylig blitt anslått til å være den kreftformen i Norge som er dyrest å behandle, og tarmkreftbehandling koster om lag 1,6 milliarder kr per år.
- Det viktigste for kreftkostnadene i Norge er innleggelser på sykehus. Kreftkostnadene kommer altså til å øke i tiden framover, selv uavhengig av de nye, dyre kreftlegemidlene, sier Ursin.
Nasjonalt råd for prioritering i helsevesenet anbefalte i september 2016 at et organisert screeningprogram mot tykktarmskreft bør settes i verk. Det er ventet at Regjeringen kommer å ta en avgjørelse om et mulig screeningprogram gang i løpet av 2017.
- Tarmkreft er et betydelig folkehelseproblem. Vi må ta dette problemet alvorlig, sier Ursin.
Mer brystkreft i 2015
En økning i brystkreftforekomst i løpet av de siste årene ser ut til å hovedsakelig gjelde kvinner over 60 år. I 2015 fikk var det 3415 tilfeller av brystkreft blant kvinner, og sykdommen opptrer hyppigst i aldersgruppen 60 til 70 år, men også blant eldre kvinner er tendensen økende.
- Dersom kvinner fortsetter å gå til privat mammografiscreening også etter at de er skrevet ut av det organiserte screeningprogrammet i 69-årsalderen, kan det forklare noe av denne økningen. Dessverre har vi ingen informasjon om bruk av screening utenfor det organiserte mammografiprogrammet, påpeker Ursin.
For kvinner under 70 kan utforsking av en ny og mer følsom teknikk (digital tomosyntese) forklare noe av økningen.
Liten kreftform - stor økning
En annen kreftform som Kreftregisteret følger nøye med på, særlig blant kvinner, er kreft i skjoldbruskkjertelen.
- Skjoldbruskkjertelkreft er uvanlig, men her ser vi en stor økning som reiser noen spørsmål. Har noen leger begynt å screene aktivt mot denne kreftformen, eller er det et resultat av et tilfeldige funn på grunn av økt bruk av ultralyd, CT eller MR i utredningen for andre sykdommer, undrer Ursin.
Hun sier at screening ikke er anbefalt for skjoldbruskkjertelkreft.
- Tvert imot er man bekymret for at slik screening har en tendens til å finne mange krefttilfeller som er så små og ubetydelige at de aldri ville utgjort noe problem for pasienten, sier Ursin.
Oppsummert sier Ursin at krefttallene for 2015 ikke byr på veldig store overraskelser – ratene for mange kreftformer og for kreftbildet totalt peker oppover, som ventet.
- Vi bør likevel ha som mål å bremse økningen så mye som mulig, ved å gjøre det vi kan for å forebygge nye krefttilfeller, sier hun.
