Går inn for nasjonalt tarmkreftprogram

Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten anbefaler at tarmkreftscreening tilbys til befolkningen gjennom et nasjonalt program, under gitte forutsetninger.
Sist oppdatert:
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Saken om et nasjonalt screeningprogram ble diskutert i rådets møte 22. september, og medlemmene konkluderer med at tarmkreftscreening vil være hensiktsmessig i Norge under gitte forutsetinger - blant annet tilstrekkelig kapasitet, ressurser og stadig utvikling av viten rundt screening.

- Det er ikke hver dag vi disuterer en så stor sak som dette. Et slikt screeningprogram er omfattende, og kommer til å berøre mange mennesker, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Rådet diskuterte temaet grundig, før de landet på følgende konklusjon: 


 

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten mener at det under gitte forutsetninger bør innføres et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmkreft. Rådet mener det er tilstrekkelig dokumentert at screening reduserer tarmkreftdødeligheten.

Det er en forutsetning med tilstrekkelig kapasitet ved oppstart av programmet, som sikrer at andre pasienter med behov for undersøkelser og behandling ikke blir tilsidesatt. Det er derfor behov for å arbeide langsiktig og planmessig for å sikre en forsvarlig innføring.

I kombinasjon med screeningprogrammet er det nødvendig å satse på andre befolkningsrettede forebyggende tiltak, slik som informasjon om sykdomssymptomer, livsstilsfaktorer med mer.

Det foregår en stadig vekst i kunnskapen på området og det er behov for at screeningmetodene videreutvikles i takt med at det opparbeides ny kunnskap og erfaringer. Rådet anbefaler at det sammen med etableringen av et nasjonalt screeningprogram etableres rutiner for registrering av resultater i register, som kan danne grunnlag for en påfølgende forskningsprosess.

Rådet anbefaler at Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale helseforetakene, Kreftregisteret og forskningsinstitusjoner, gis i oppdrag å videre vurdere hvilke metoder som er faglig fornuftig og forsvarlig å tilby i et program, hvor mange undersøkelser som skal tilbys, til hvilke aldersgrupper og hvordan en kan sikre en god utrulling som gir tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på undersøkelsene.

I og med at screeningprogrammer har en iboende fare for overdiagnostikk og medikalisering, stilles det store krav til den informasjonen som gis til befolkningen om tiltaket.


 

Per i dag pågår det et pilotprosjekt på tarmkreftscreening i Norge.

Pilotprosjektet har pågått i over fire år, og fortsetter til 2018, med til sammen 140.000 deltakere fra Østfold, Akershus og Buskerud.

- I dette prosjektet ser vi at vi greier å finne kreften i et stadium der prognosene for pasientene er bedre, sier Thomas de Lange, som leder pilotprosjektet, som Kreftregisteret har ansvaret for.

Så langt har pilotprosjektet avdekket over 1900 avanserte forstadier, altså høyrisiko-polypper, og mer enn 223 krefttilfeller. Disse tallene gjelder for dem som ble invitert fram til 1. oktober 2015. Etter dette er enda flere tilfeller avdekket, men det tar noe tid å rapportere og kvalitetssikre dataene fra undersøkelsene. Resultater fra studien analyseres hvert halvår.

- Av de 223 krefttilfellene vi så langt har analysert, var flere enn 140 i et tidlig stadium. Disse pasientene har gjennom screeningen fått bedre prognose enn om de hadde ventet til sykdommen ga tydelige symptomer – noe som ofte først skjer når kreften er langt framskreden, sier de Lange.

De gode resultatene så langt har gjort at Nasjonalt Råd for Prioritering i Helse- og Omsorgssektoren nå ønsker å diskutere mulighetene for et nasjonalt program for tarmkreftscreening. Diskusjonen står på prioriteringsrådets agenda 22. september.

Les mer om Prioriteringsrådets behandling av saken her.

En arbeidsgruppe med fagfolk på området, deriblant ansatte fra pilotprosjektet, har kommet med sin innstilling til rådet. De anbefaler å innføre et nasjonalt screeningprogram, og å gjøre innføringen gradvis, slik at både kvalitet og kapasitet er sikret i alle ledd.

Omfattende program

Et screeningprogram av denne typen vil få store praktiske konsekvenser, og planleggingen må begynne tidlig dersom det ikke skal bli et opphold mellom slutten av pilotprosjektet og oppstarten av et eventuelt nasjonalt program.

- Piloten viser at vi både oppdager kreft i tidlige stadier og alvorlige forstadier. Tidligere studier har vist at fjerning av alvorlige forstadier forebygger krefttilfeller. Vi kan fremdeles ikke gi et helt tydelig svar på hvilken av de to metodene vi bruker som er den aller beste – de er nemlig gode begge to. Derfor anbefaler vi at vi fortsetter  å teste metoder opp mot hverandre, også i et nasjonalt program, slik at tilbudet kan optimaliseres når vi på sikt har et godt nok kunnskapsgrunnlag, sier de Lange.

I piloten har han og medarbeiderne hans både lett etter usynlig blod i avføringsprøver, og brukt tarmkikkertundersøkelser for å finne forstadier og tidlige stadier av kreft.

Vanskelig å oppdage tidlig

På verdensbasis er Norge et av landene som er aller hardest rammet av tarmkreft. Hvert år får mer enn 4000 personer i Norge en tarmkreftdiagnose, og dette er en av vår aller vanligste kreftformer. Forekomsten er nesten tredoblet siden 1950.

Tarmkreft er forbundet med et vestlig levesett, med lite aktivitet, mye overvekt og et kosthold med mye fett, sukker og bearbeidet kjøtt. Røyking og alkohol øker også risikoen for tarmkreft.

Tarmkreft er ofte vanskelig å diagnostisere, fordi sykdommen som regel er symptomfri lenge. Hos om lag halvparten av pasientene har kreften spredt seg til lymfesystemet eller til andre organer når de får diagnosen.

- Her kommer fordelen med screening inn. I beste fall kan vi oppdage og behandle forstadier, altså polypper, før det i det hele tatt har blitt kreft. I tillegg er mye av kreften som vi oppdager, rundt 60-70 prosent, i et tidlig stadium, med gode prognoser og en forholdsvis ukomplisert behandling, forteller de Lange.

Figur som viser stadiumfordeling på diagnosetidspunkt.

Figuren viser at en stor andel av de som diagnostiseres ved hjelp av avføringsprøve (FIT) og tarmkikkertundersøkelse (FS), er i et tidlig stadium av sykdommen på diagnosetidspunktet.

To sider av medaljen

Lederen av pilotprosjektet er imidlertid klar på at det ikke nødvendigvis er bare fordeler med en masseundersøkelse mot tarmkreft.

- Mange må undersøkes til begrenset eller ingen nytte for å finne personene som har kreft eller forstadier. Det kan være psykisk stress forbundet med undersøkelsen. For noen få kan den generelle helsetilstanden og alvorlige andre sykdommer gjøre at en undersøkelse ikke er tilrådelig, sier han.

Likevel mener han at fordelene overskygger ulempene.

- Fordelene med screening er redusert forekomst og død av tarmkreft, og mindre krevende behandling. For mange er screening et godt valg, men til syvende og sist må det være opp til hver enkelt om de føler det er riktig å delta i screening, utfra deres egne forutsetninger, sier de Lange.