Norge kom sent, men godt i gang: Livmorhalsprogrammet 20 år
Allerede i 1958 anbefalte Landsforeningen mot kreft at det skulle organiseres en masseundersøkelse mot livmorhalskreft, i første omgang som et forskningsprosjekt i Østfold. Flere utvalg og utredninger senere, anbefalte Helsedepartementet i februar 1990 at det skulle innføres et systematisk program for å redusere dødeligheten av kreft i livmorhalsen. Da hadde våre nordiske naboer hatt organisert screening siden midten av sekstitallet. Uten god og nødvendig støtte fra Kreftforeningen kunne det gått enda lenger tid, sier spesialrådgiver Gry Baadstrand Skare som har vært med siden oppstarten av programmet.
Allerede i 1958 anbefalte Landsforeningen mot krefts utvalg for masseundersøkelser at det skulle organiseres en masseundersøkelse for livmorhalskreft, i første omgang som et forskningsprosjekt i Østfold. I 1989 satte Kreftforeningen av 5 millioner kroner til oppstart av prosjektet.
I november 1991 ble det opprettet en egen screeningdatabase ved Kreftregisteret der all cytologi fra livmorhalsen inkludert normale resultater ble registrert.
Spesialrådgiver Gry Baadstrand Skare ved Kreftregisteret har vært med på programmet siden starten. Hun husker godt forberedelsene som ble gjort i tiden før de sendte påminnelsbrev til de første kvinnene.
- Vi gjennomførte et pilotprosjekt i Vestfold og Sør-Trøndelag. Dette for å prøve ut invitasjonsrutinene, som ble etablert i samarbeid med daværende Statens Helseundersøkelser. 9. januar 1995 ble de første 13 246 brevene sendt ut til kvinner i hele landet. Brevene ble den gang som nå, sendt til kvinner som ikke var registrert med prøve de tre siste årene, sier Skare.
Hva var formålet med programmet dengang?
- Formålet med programmet ved oppstart var, som nå, å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft, understreker Skare. Samtidig skulle ikke prøvetallet økes ytterligere og de «rette» kvinnene skulle ta prøve.
Har dere oppnådd dette?
- Absolutt, fastslår Gry Baadstrand Skare. Fra oppstarten i 1995 og fram til 2012 har vi sett en nedgang i forekomsten av livmorhalskreft på 25 % her i landet, og dødeligheten er redusert med hele 55 %. Dette betyr at vi oppdager forstadier til livmorhalskreft, og sykdom på et tidlig stadium og at resultatene etter behandling er gode. Samtidig tas færre prøver, så det er i større grad de rette kvinnene som tar prøver. Hvis jeg skulle ha ett ønskemål for programmet framover skulle det være å få alle kvinner mellom 25 og 69 år til å følge rådene våre.
Er det likevel behov for endringer i programmet i tiden framover?
- Ja, dagens program er i stor endring, understreker Skare. Celleprøven har fram til nå blitt undersøkt med en metode som har vært i bruk siden 1950-tallet. Overflateceller strykes ut på et objektglass, farges og studeres i mikroskop. Fra 2015 innfører vi gradvis en ny metode hvor celleprøven testes for HPV (humant papilloma virus). Nøyaktig 20 år etter at de første brevene ble sendt ut, sendes nå brev med informasjon til kvinner om at celleprøven vil bli testet for HPV. Omleggingen til bruk av HPV-test istedenfor mikroskopi vil kreve store endringer ute i laboratoriene, hos prøvetakene leger og her hos oss.
Til slutt – har du en oppfordring til kvinnene?
Ja! Selv om flere kvinner følger våre anbefalinger om å ta celleprøve hvert 3 år, ser vi dessverre at færre unge kvinner, d.v.s. de mellom 25-34 år, deltar i programmet. Dette bekymrer oss siden livmorhalskreft også rammer unge kvinner. Det er jo nettopp derfor kvinner fra 25 år får brev med anbefaling om å ta celleprøve. Jeg vil derfor særlig oppfordre de unge om å møte til celleprøve når de mottar brevet fra oss. 
