Kreftrisiko ved lave benzen-nivåer

Jo S Stenehjem og medarbeidere har sett på sammenhengen mellom benzeneksponering i arbeidsmiljøet på oljeplattformer i Nordsjøen og risiko for lymfe- og blodkreft blant 25.000 mannlige offshorearbeidere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Postdoktor Jo S Stenehjem og medarbeidere har sett på sammenhengen mellom benzeneksponering i arbeidsmiljøet på oljeplattformer i Nordsjøen og risiko for lymfe- og blodkreft blant 25.000 mannlige offshorearbeidere.

– Vi ser en sammenheng mellom benzeneksponering og flere kreftformer som vi tidligere ikke har regnet med, sier postdoktor Jo Stenehjem.

Resultatene i studien tyder på at kreftrisikoen øker i takt med økende benzeneksponering – selv ved benzennivåer som ligger lavere enn dagens tillatte konsentrasjoner.

Sammenhengen var tydeligst for kreftformene multippelt myelom og akutt myelogen leukemi, og antydningsvis til stede også for kronisk lymfatisk leukemi.

– Det er viktig å understreke at det ikke er funnet høyere risiko for lymfe-, blod- og benmargskreft blant offshorearbeidere generelt enn i den øvrige befolkningen, sier Stenehjem, som har tatt doktorgrad på dette emnet.

– Men blant de som er mest eksponert for benzen, slik som prosessarbeidere, så vi en økt risiko for visse kreftformer i blod og lymfe. Det er relativt sjeldne kreftformer, men det er urovekkende at man ser risiko ved eksponeringsnivåer som før har vært ansett som forsvarlige, sier han.

Graden av eksponering i Nordsjøen er vurdert av eksperter ved Universitetet i Bergen. Det forelå få målinger for årene før 1990, men gjennomgang av tilgjengelige kartlegginger tydet på at nivåene har ligget innenfor de krav som stilles av tilsynsmyndighetene.

Undersøkelsen er utført i samarbeid med ledende forskere på benzen-relatert kreftsykdom fra det amerikanske, føderale kreftforskningsinstituttet U.S. National Cancer Institute, og ble publisert i det anerkjente tidsskriftet British Journal of Cancer denne uken. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd.

Lang historie som skadestoff 

I mer enn 100 år har man visst at benzen kan skade benmargen. På 1920-tallet ble det første gang beskrevet leukemi (blodkreft) som man trodde skyldtes benzeneksponering. I 1982 ble stoffet klassifisert som sikkert kreftfremkallende for mennesker, og det er godt dokumentert at benzen kan forårsake akutt myelogen leukemi.

I de senere år har man fått mistanke om at kreft kan utløses ved lavere nivåer enn det man tidligere har trodd. I tillegg er det studier som tyder på at risikoen øker ikke bare for én, men for flere typer kreft i lymfe, blod og benmarg. Kreftregisterets nye studie blant offshorearbeidere gir støtte til disse mistankene.

Benzen er et løsemiddel som finnes naturlig i olje og i bensin- og petroleumsprodukter. Små mengder finnes også i eksos og røyk fra fossilt brensel, samt i tobakksrøyk. Benzen benyttes også i kjemi- og prosessindustrien og finnes i slike arbeidsmiljøer.

I 2013 var det 1465 menn og 1066 kvinner i Norge som fikk diagnostisert kreft i blod, lymfe eller benmarg.

elisabeth.jakobsen@kreftregisteret.no