Kreft som kan forebygges, øker mest

Publisert 07.12.2015

- De kreftformene som kan forebygges, er også de som øker mest. Det er spesielt og paradoksalt, sier Kreftregisterets direktør Giske Ursin. Nå håper hun at både enkeltpersoner og samfunnet for øvrig legger enda mer vekt på tiltak som virker forebyggende for kreft.

Et framtredende trekk ved krefttallene for 2014 er at de kreftformene som øker mest, er krefttyper som det er mulig å forebygge. Dette gjelder i særlig grad føflekkreft og lungekreft, men også flere tilfeller av tarmkreft og livmorhalskreft kunne vært forhindret.

Totalt var det 31 651 nye tilfeller av kreft i Norge i 2014. Til sammen døde 10 971 personer av kreft dette året.

I 2014 var føflekkreft den kreftformen som økte mest, mens lungekreft fortsatt er den mest alvorlige kreftformen, målt i antall liv den tar.

- Vi synes det er urovekkende at økningen for disse krefttypene er såpass kraftig, og mange av de som blir syke, hadde ikke trengt å bli det. Skal vi peke på en positiv side med dette, må det være at vi kan bremse, eller i beste fall snu denne utviklingen – men det krever målrettet og hard jobbing på mange plan, sier Ursin.

Mer kreft – egentlig et tegn på velstand

Det er verken nytt eller overraskende at det blir flere krefttilfeller her i landet. Den aller største risikofaktoren for å få kreft, er nemlig alderdom, og når det blir flere eldre, blir det flere krefttilfeller. Sånn sett er kreft et velstandstegn, fordi det betyr at vi lever lenger. Men Kreftregisteret ser også en økning i ratene, det vil si at forekomsten av kreft også øker når vi tar hensyn til økningen i folketall og aldersfordelingen.

- Og kreft er selvfølgelig mest av alt en stor belastning for den enkelte og vedkommendes nærmeste, i tillegg til at det er svært ressurskrevende for helsevesenet. I den grad det er mulig å forebygge kreft, bør vi strekke oss langt for å gjøre det, understreker Ursin.

Kreftformer som øker mye, men som kan forebygges:

Føflekkreft:

Føflekkreft er den kreftformen som øker aller mest, og økningen her er kraftig. I 2014 fikk 2003 personer denne diagnosen, og det er en økning på 265 tilfeller fra året før.

- En så kraftig økning har vi aldri sett fra ett år til et annet, så dette bekymrer oss. Ikke minst siden økningen allerede har vært kraftig og langvarig, sier forsker ved Kreftregisteret, Trude Eid Robsahm.

Dette er en kreftform som i stor grad kan unngås, så lenge en unngår å bli solbrent.

Lungekreft

Lungekrefttallene er høye, og passerte for første gang 3000 tilfeller på ett år i 2014.

Noen positive trekk fortsetter, slik som nedgangen i ratene for menn totalt sett, og særlig i de store byene, som Kreftregisteret rapporterte om i fjor. Men lungekreftforekomsten øker fortsatt markant blant kvinner over 60 år, selv om det fortsatt er flest menn som rammes i den aldersgruppen.

Røyking forårsaker rundt 80 prosent av alle lungekrefttilfeller. Kvinners røykevaner har gjennom mange tiår nærmet seg menns – noe som gjenspeiles i at lungekreftratene ligner hverandre mer og mer.

- Det er gledelig å se at det for begge kjønn er en svak nedgang i lungekreftratene i alderen under 60 år. Men utviklingen går raskere hos menn, og det er i dag flere kvinner enn menn under 60 som rammes av lungekreft, målt i både antall og som rater, sier Tom Grimsrud, forsker ved Kreftregisteret.

Tarmkreft

Tarmkreft er en annen kreftform der det er mulig å ta forebyggende grep, men der er det ikke én like tydelig årsak til utvikling av kreft. Nøkkelen for å unngå tarmkreft er en sunn livsstil, med mye bevegelse og et kosthold med lite bearbeidet og salt kjøtt, og mye fiber, frukt og grønt. Og selv da er risikoen bare redusert – ikke eliminert.

Norske kvinner har Europas høyeste forekomst av tykk- og endetarmskreft, og fedme og for lite fysisk aktivitet er blant de aller viktigste risikofaktorene for å utvikle disse kreftformene.

I tillegg vet vi at kosthold spiller en betydelig rolle, og tidligere i høst fikk saken om at bearbeidet kjøtt øker kreftrisikoen stor oppmerksomhet.

- Forekomsten av tarmkreft økt betydelig gjennom de siste tiårene, men akkurat fra 2013 til 2014 er det faktisk ingen økning i forekomst. Det er jo positivt. Men med en mer aktiv livsstil og mer gjennomtenkt kosthold kunne enda flere av disse krefttilfellene vært unngått, sier Kreftregisterets direktør Giske Ursin.

Livmorhalskreft

Etter nedgang gjennom mange år, er livmorhalskreft igjen på vei oppover, og i 2014 fikk 338 kvinner denne diagnosen.

Økningen er særlig kraftig for kvinner 30-39 år (79 tilfeller i 2014, mot 60 i 2013.)

Dette kan ses i sammenheng med lavere oppmøte til screening. I tillegg har HPV-smitten blitt stadig mer utbredt de siste årene.

Livmorhalskreft er nemlig en kreftform som bare oppstår etter HPV-smitte, men verktøyene for å forebygge sykdommen er gode. Screening for forstadier og tidlige stadier av livmorhalskreft forebygger mange alvorlige tilfeller av kreftformen, og nå er det også mulig å beskytte seg gjennom HPV-vaksinen.

- Vi må ha ambisjoner om at antall tilfeller i alle fall bør kunne halveres i løpet av få år. Og så, når en stor nok andel av befolkningen har fått HPV-vaksinen, må vi kunne håpe på å se at tallene for livmorhalskreft nærmer seg null, sier Ameli Tropé, som leder Livmorhalsprogrammet.