Kreftbehandling sentraliseres

Stadig flere kreftpasienter får behandling på store sykehus. For lungekreftpasienter har andelen som ble operert på et høyvolumsykehus gått opp fra 45 til 87 prosent i løpet av ti år.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Publisert 16.11.2015

Stadig flere kreftpasienter får behandling på store sykehus. Blant prostatakreftpasientene blir 90 prosent nå operert på høyvolum-sykehus. For lungekreftpasienter har andelen som ble operert på et høyvolumsykehus gått opp fra 45 til 87 prosent i løpet av ti år.

- Vi registrerer nå en tydelig dreining fra behandling på mange sykehus, til større behandlingsvolum ved færre sykehus. Eksempler på kreftformer der vi ser en tydelig endring, er lungekreft og tarmkreft, sier Bjørn Møller, leder for Registeravdelingen i Kreftregisteret.

Nylig publiserte Kreftregisteret i samarbeid med kliniske fagmiljøer årsrapporter for åtte ulike kreftformer, der sykehusene kan se sine egne resultater for ulike deler av kreftbehandling, og sammenligne seg med landsgjennomsnittet.

Et gjennomgående trekk i rapportene er at kreftbehandling er i ferd med å bli konsentrert på færre sykehus.
Kreftformer som i stor grad opereres på høyvolum-sykehus:

• Prostatakreft: 90 prosent
• Lungekreft: 87 prosent (økning fra 45 prosent for ti år siden)
• Brystkreft: 86 prosent
• Gynekologisk kreft: 81 prosent
• Endetarmskreft: 79 prosent (økning fra 47 prosent for ti år siden)
• Tykktarmskreft: 74 prosent (økning fra 65 prosent de siste fem årene)

Sykehusene som behandler flest pasienter følger som regel de store byene, og er ofte universitetssykehus; Oslo Universitetssykehus, Haukeland Universitetssykehus i Bergen, Stavanger Universitetssykehus og St. Olav i Trondheim har alle mange kreftpasienter.

Ikke bare sykehusene i de største byene som behandler mange pasienter

Kreftbehandling er imidlertid ikke eksklusivt forbeholdt de største byene, og for eksempel innen brystkreftkirurgi er både sykehusene i Drammen (Vestre Viken) og på Hamar (Sykehuset Innlandet) blant de fire sykehusene som behandler flest pasienter. 

Hvor mange pasienter sykehusene må behandle hvert år for å bli regnet som et høyvolum-sykehus i rapportene varierer fra kreftform til kreftform.

– Innen brystkreft har vi registrert sykehus med mer enn 100 operasjoner i året som store, mens for eggstokkreft er det tilstrekkelig med 20, siden dette er en langt mindre vanlig kreftform. Dette er imidlertid våre egne inndelinger, sier Møller.

Tanken bak sentraliseringen av kreftbehandling, er at kompetansen i større grad skal samles og utvikles i sterke fagmiljøer, og at ressursene skal brukes effektivt.

Figur 1: Lungekreft er en av kreftformene som i betydelig grad har blitt sentralisert de siste årene. Nå blir 86 prosent av pasientene operert på høyvolumsykehus, mot 45 prosent for ti år siden.