Ingen HPV-vaksinerte har fått livmorhalskreft

Av de mer enn 130.000 jentene og kvinnene som har fått HPV-vaksinen, er det så langt ingen som har utviklet livmorhalskreft. – Dette er gledelig, men vi må fortsatt vente noen år før de virkelig store kullene med vaksinerte ungdommer kommer opp i den typiske alderen for livmorhalskreft, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.
OBS! Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innhold i teksten kan være utdatert.

Denne saken er mer enn 2 år gammel

 

Av de mer enn 130.000 jentene og kvinnene som har fått HPV-vaksinen, er det så langt ingen som har utviklet livmorhalskreft. – Dette er gledelig, men vi må fortsatt vente noen år før de virkelig store kullene med vaksinerte ungdommer kommer opp i den typiske alderen for livmorhalskreft, sier direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

Kreftregisteret har gjort en gjennomgang av alle personer i Norge som har fått HPV-vaksinen etter at den ble godkjent i Norge i 2006.

– Denne gjennomgangen viser at ingen av de vaksinerte så langt har utviklet livmorhalskreft, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Livmorhalskreft er en kreftform som typisk utvikler seg over mange år, men som vanligvis opptrer i blant forholdsvis unge kvinner, fra 25 år og oppover. Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet har jenter på 7. trinn fått tilbud om vaksinen siden 2009.

Derfor er det ennå for tidlig å si noe veldig bastant om hvor effektiv vaksinen egentlig er.

– Det vi imidlertid også noterer oss, er at andelen kvinner med unormale celleprøver har stupt for den vaksinerte gruppen, så det lover godt, sier Ursin.

Følger nøye med i årene som kommer

Nå følger noen viktige og spennende år, der Kreftregisteret kommer til å følge situasjonen tett, og sjekke om det dukker opp tilfeller av livmorhalskreft i den vaksinerte delen av befolkningen, og også følge utviklingen blant dem som ikke er vaksinerte.

– Forventningene til HPV-vaksinen er store, og muligheten for å vaksinere seg mot HPV-viruset betegnes som et av de virkelig store gjennombruddene innen kreftforebygging de siste årene, sier Ursin.

Samtidig legger hun til at HPV-viruset finnes i mange varianter, og vaksinen som brukes i dag skal gi dekning mot 70 prosent av den farlige HPV-smitten.

– Siden vaksinen ikke beskytter mot all livmorhalskreft, er det fortsatt viktig at kvinner får tatt screeningprøver fra livmorhalsen fra de fyller 25 år. Når vi kombinerer vaksine og screeningprøver forventer vi at vi får et effektivt fortrinn i kampen mot livmorhalskreft, understreker Ursin.

EU har nylig godkjent en ny versjon av vaksinen, som dekker 90 prosent av HPV-tilfellene.  Denne vaksinen er ikke godkjent i Norge ennå.

Hyppigst blant unge kvinner

Forekomsten av livmorhalskreft er på sitt høyeste blant kvinner mellom 35 og 40 år, men også for kvinner mellom 25 og 34 er forekomsten vesentlig. Hvert år får 300 norske kvinner livmorhalskreft, og årlig dør rundt 70 av denne kreftformen.

Livmorhalskreft er en spesiell kreftform i den forstand at den opptrer hyppigst blant kvinner under 50 år, og er mer uvanlig blant eldre kvinner. De fleste andre kreftformer blir vanligere med alderen.

I Norge anbefaler helsemyndighetene at alle kvinner i alderen 25-69 får tatt screeningprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Kvinner som ikke har møtt til slik undersøkelse får en påminnelse fra Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret.