Fornøyde med å delta, men gruer seg til svaret

Publisert 24.4.15

OBS! Denne artikkelen er eldre enn fire år! Innholdet kan være utdatert

Selve mammografiscreening-undersøkelsen blir etter hvert rutine – men kvinnene føler fortsatt på engstelsen når de får svarbrevet.

Dette er en av konklusjonene i en studie der forskere fra NTNU har fulgt kvinners opplevelse av å delta i Mammografiprogrammet over tid.

Forskerne har brukt fokusgrupper for å følge 35 deltakere i det norske Mammografiprogrammet over seks år og gjennom tre undersøkelser. Studien er unik i forhold til å innhente kunnskap om kvinnenes opplevelse av mammografiscreeningen ved gjentatte invitasjoner og oppmøter.

I en artikkel som nylig ble publisert i Health Care for Women International skriver forskerne at kvinnene var spente i forkant av sin første mammografiundersøkelse, men at screeningundersøkelsen etter hvert ble en rutine de vente seg til.

Nervøse foran første undersøkelse

For mange var det en del spenning knyttet til den aller første screeningundersøkelsen. Kvinnene hadde mange spørsmål om hvordan undersøkelsen foregikk og om det kom til å bli vondt eller ubehagelig. Kvinnene opplevde personalet på screeningen som hyggelige, men effektive, og noen opplevde at de fikk for lite tid til å stille spørsmål eller lufte bekymringer.

– Vi forsøker å ta ekstra hensyn og bruke litt ekstra tid på kvinner som tar mammografi for første gang. Timeplanen må imidlertid være ganske tett for at vi skal får undersøkt flest mulig, så Kreftregisteret arbeider i tillegg kontinuerlig med å oppdatere både informasjonen som sendes til kvinnene og den informasjonen som er tilgjengelig på Kreftregisterets hjemmeside, slik at de kan forberede seg best mulig i forkant, sier Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet.

Urolige før det fikk svaret

Etter å ha deltatt flere ganger ble også ventetiden mellom undersøkelsen og svarbrevet rutinepreget, men akkurat det å motta resultatet og åpne konvolutten var hele tiden forbundet med spenning og noe engstelse, fordi kvinnene da ble minnet om det alvorlige bakteppet for undersøkelsen.

Deltakelse i Mammografiprogrammet endret ifølge studien ikke i særlig grad kvinnenes oppfatning av hvor stor deres personlige risiko for kreft er, og de anså egen risiko for å være lav.

Setter pris på programmet

Kvinnene i studien hadde generelt en positiv innstilling til mammografiscreening. De opplevde en moralsk forpliktelse til å delta, i tillegg til at de mente at dette var den sikreste måten for å finne ut av om de hadde brystkreft eller ei.

I Norge diskuteres effekten av mammografiscreening i fagmiljøer, og særlig er overdiagnostikk omdiskutert - altså det at man oppdager og behandler svulster og forstadier til kreft som aldri hadde utviklet seg til merkbar sykdom for kvinnen dersom hun ikke hadde deltatt i screening. Forskerne fant imidlertid ikke at denne debatten påvirket studiedeltagernes tro på Mammografiprogrammet.

– Overdiagnostikk er et vanskelig tema, men Kreftregisteret arbeider aktivt med å få mer kunnskap og kompetanse om hvilke svulster som vokser sakte, og som trolig kan behandles noe mer skånsomt enn hva som er vanlig i dag, sier Hofvind.