Føflekkreft øker kraftigst

Føflekkreft er den kreftformen som øker kraftigst i 2014, og 2003 personer fikk denne diagnosen. Det er 265 flere tilfeller enn i 2013.

– Dette er en utvikling vi ser på med bekymring, for selv om dette er en kreftform som har økt mye over flere år, har vi aldri tidligere sett et så kraftig byks som nå. Vi er dessverre helt i verdenstoppen når det gjelder føflekkreft – en kreftform det er mulig å forebygge ganske effektivt, sier forsker ved Kreftregisteret, Trude Eid Robsahm.

De fleste som får føflekkreft, eller melanom, er mellom 50 og 70 år, og sykdommen rammer menn hardest.

– Det var litt flere menn enn kvinner som fikk føflekkreft i 2014, men andelen som døde av sykdommen var betydelig høyere for menn. Menn har mer alvorlig sykdom ved diagnose, enten fordi de ikke følger så nøye på sine føflekker eller fordi føflekken oftere sitter et sted det er vanskelig å følge med på selv, sier Robsahm.

Våre solingsvaner er den viktigste årsaken til at denne kreftformen over tid har økt så mye. Mange tilfeller kunne vært unngått med bedre beskyttelse mot solbrenthet.

Høyeste dødelighet i Europa

Blant både kvinner og menn er føflekkreft den fjerde vanligste kreftformen, etter prostatakreft (for menn), brystkreft (for kvinner), lungekreft og tarmkreft.

– Skal vi lete etter noe positivt ved denne kreftformen, må det være at prognosen er god, fordi de aller fleste diagnostiseres uten spredning, påpeker forskeren.

På tross av gode prognoser for mange, var det likevel 322 personer som døde av sykdommen i 2014, og Norge har den høyeste dødeligheten av føflekkreft i Europa.

Ikke kraftig økning i tidlig diagnostikk

Forskerne har lurt på om den kraftige økningen av føflekkreft kan skyldes tidlig diagnostikk og screening for føflekkreft. Mange apoteker og ulike private klinikker tilbyr nå kundene sine sjekk av føflekker.

– Det ser imidlertid ikke ut til at dette kan forklare økningen. Vi ser ingen vesentlig endring i hvilket stadium sykdommen er i på diagnosetidspunktet. Hadde screening vært forklaringen, ville vi ventet å se størst økning av tilfeller i det tidligste stadiet, sier Robsahm.

Hun tror apotekenes ordning kan være et bra lavterskeltilbud, men tviler på at målgruppene som er mest i faresonen er de som hyppigst takker ja til denne type tilbud.

– Satt på spissen kan vi regne med at godt voksne menn som ikke går til fastlegen så ofte, heller ikke er blant de hyppigste gjestene på apoteket. Kanskje er det oftere forholdsvis unge kvinner som får sjekket føflekkene sine her, selv om de har lav risiko for å få føflekkreft, tror Robsahm.

Hun understreker at dette er noe forskerne gjerne skulle visst mer om – både hvem som benytter seg av slike tjenester, og hva som er de viktigste årsakene til at folk oppsøker lege fordi de mistenker at noe er galt med en føflekk.

– Derfor er det en veldig god hjelp for oss når klinikere melder fra til oss om hvilke symptomer pasienten har oppdaget først. Hittil har denne innrapporteringen vært for lav, men den bedrer seg stadig, sier Robsahm.

Trenger sterkere virkemidler

Uansett om folk blir enda flinkere til å lære seg faresignalene for føflekkreft, og får sjekket mistenkelige føflekker tidligere, mener Robsahm at det på sikt er viktigst å forebygge at sykdommen i det hele tatt oppstår.

– Det kan virke som vi i Norge aksepterer å bli brent på veien til den riktige sommerfargen. Siden vi har korte somre og knapphet på sol, har vi det litt for travelt. Dette gjelder også når vi er på solferier. Nordmenn må ta innover seg at solbrenthet kan få alvorlige konsekvenser, sier hun.

Robsahm understreker at det er mange instanser som har et ansvar for å jobbe med å forebygge føflekkreft, og at Kreftregisteret gjerne vil bidra enda mer i dette viktige arbeidet, blant annet med gode data og kunnskap om utviklingen av føflekkreft.

– Her kan nok vi som myndigheter bli enda tydeligere ovenfor befolkningen om hvordan man kan unngå føflekkreft. Vi vet at det er overdreven soling og solbrenthet som forårsaker sykdommen og budskapet er enkelt: Ikke bli solbrent!