30 401 nye krefttilfeller i 2013.

30 401 nordmenn fikk kreft i 2013.  Dette viser nye tall fra Kreftregisteret. Fortsatt er prostatakreft, lungekreft og brystkreft de mest vanlige kreftformene

Publikasjonen finner du her: CIN 2013

I tillegg gir Kreftregisteret i år ut en egen rapport om fylkesvise forskjeller i forekomst, overlevelse og dødelighet av kreft i Norge.

Denne rapporten finner du her: Special issue: Kreft i Norges fylker 1954–2013

Kreft rammer fremdeles flere menn enn kvinner

Av de totalt 30 401 personene som ble diagnostisert med kreft i 2013, var 54,2 prosent menn og 45,8 prosent kvinner.

De mest vanlige kreftformer for menn i 2013 var:

• Prostatakreft (4836 nye tilfeller)
• Lungekreft (1555 nye tilfeller)
• Tykktarmkreft (1325 nye tilfeller)
• Blærekreft (1034 nye tilfeller)

De mest vanlige kreftformer for kvinner i 2013 var:

• Brystkreft (3220 nye tilfeller)
• Tykktarmkreft (1456 nye tilfeller)
• Lungekreft (1301 nye tilfeller)
• Føflekkreft (880 nye tilfeller)

Ulike kreftformer for ulike aldersgrupper

Det er stor variasjon i hvilke krefttyper som er mest vanlig i de ulike aldersgruppene. Testikkelkreft var den vanligste krefttypen blant menn mellom 15 og 49 år, mens prostatakreft var mest vanlig hos middelaldrende og eldre menn.

Kreft i sentralnervesystemet, samt Hodgkins lymfom rammet flest kvinner mellom 15 og 24 år. Brystkreft var vanligst blant dem mellom 25 og 69 år, mens blant kvinner over 70 var risikoen for å få tarmkreft noe høyere risikoen for å få brystkreft.

Over halvparten av alle barn som fikk en kreftdiagnose fikk enten kreft i sentralnervesystemet eller leukemi.

Når man undersøker utvikling i krefttrender, bør man studere ratene for en del år bakover i tid, siden det kan forekomme tilfeldige variasjoner i forekomst fra ett år til et annet. Videre tar vi fortsatt høyde for en viss underrapportering for 2013, fordi noen meldinger om krefttilfeller kan ha blitt forsinket.

Total forekomst av alle kreftformer økte med 3,2 prosent for menn og 1,9 prosent for kvinner i fra femårsperioden mellom 2004-2008 til perioden mellom 2009-2013, viser de nyeste tallene fra Kreftregisteret.

Hos menn stod hudkreft, non-Hodgkins lymfom og leukemi for den største økningen i antall tilfeller. En positiv nyhet er at det er en liten nedgang av lungekreft og blærekreft hos menn.

Hos kvinner stod lungekreft for den største økningen i antall krefttilfeller. I tillegg var det en økning i forekomst av hudkreft, kreft i skjoldbruskkjertelen og non-Hodgkins lymfom.

Vi så en reduksjon i antall tilfeller av eggstokk-kreft, livmorkreft og endetarmskreft. Det var også en betydelig nedgang i antallet krefttilfeller i sentralnervesystemet, men dette kan skyldes en underrapportering av nye tilfeller.

Sannsynligheten for å utvikle kreft før fylte 75 år var 36 prosent for menn og 29 prosent for kvinner.

Bedre diagnoseverktøy gir flere krefttilfeller

Siden vi startet registreringen av kreft på begynnelsen av 50-tallet har det vært en betydelig økning i kreftforekomsten for de aller fleste kreftformene. Ser vi på den siste 10-års perioden er det føflekkreft som har økt mest. I tillegg til at vi blir flere og eldre, peker direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, på mer raffinerte diagnoseverktøy og screening som årsaker til at stadig flere får en kreftdiagnose.

- Når vi screener, eller bruker masseundersøkelser, ser vi typisk en rask økning i den kreftformen man screener for, fordi man oppdager flere tilfeller i et tidlig stadium, før personen selv oppdager noen symptomer, sier hun.

Dersom screeningen opphører, vil antallet tilfeller falle på kort sikt.

- Men så, noen år senere, kommer det gjerne en økning igjen, da ofte i en mer alvorlig form, og typisk i et noe eldre segment av befolkningen, fordi sykdommen har fått utvikle seg over lengre tid.

- Antallet krefttilfeller er doblet i løpet av de siste 30 årene. Er vi inne i en kreftepidemi?

- Nei, vi mener ikke det. Riktignok venter vi at antallet nye krefttilfeller i 2030 vil ha økt med 40 prosent sammenlignet med i dag, men denne økningen vil altså skyldes en større og eldre befolkning. Så selv om flere får kreft, øker ikke risikoen reelt sett. Men for helsevesenet er det naturligvis viktig å være forberedt og rustet til å ta imot en betydelig økning av antall krefttilfeller, sier Ursin.

Dødelighet

10 699 personer døde av kreft i Norge i 2013.

Lungekreft, tarmkreft, endetarmskreft, prostatakreft og brystkreft står for om lag 50 prosent av dødsfallene.

Overlevelse

Årets statistikk bekrefter det vi har sett gjennom mange år; Det blir stadig større sannsynlighet for å overleve en kreftdiagnose. Dette gjelder for nesten alle kreftformer, inkludert brystkreft, prostatakreft, lungekreft, tarmkreft og endetarmskreft.

- Behandlingene blir stadig bedre, og i tillegg forklarer tidlig diagnostikk økt overlevelse av brystkreft og prostatakreft. Større bevissthet rundt kreft, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt spiller nok også en rolle, sier Ursin.

Fra perioden 2004-2008 til perioden 2009 til 2013 var det en økning av fem års relativ overlevelse for følgende kreftformer, ifølge Kreftregisterets nye tall:

• Brystkreft hos kvinner: 88 til 89 prosent
• Prostatakreft: 85 til 91 prosent
• Lungekreft hos kvinner: 14 til 19 prosent
• Lungekreft hos menn: 11 til 13 prosent
• Endetarmskreft hos kvinner: 66 til 67 prosent
• Endetarmskreft hos menn: 62 til 67 prosent
• Tarmkreft hos kvinner: 61 til 63 prosent
• Tarmkreft hos menn. 58 til 60 prosent

Størst økning ser vi her i prostatakreft (opp 6 prosentpoeng), lungekreft hos kvinner (opp 5 prosentpoeng) og endetarmskreft hos menn (opp 5 prosentpoeng).

Stadig flere kreftoverlevere

Ved utgangen av 2013 var det mer enn 232 000 nordmenn som på ett eller annet tidspunkt hadde fått minst én kreftdiagnose, og som fortsatt var i live.