– Tarmkreftscreening og forskning må gå hånd i hånd
Et eventuelt offentlig screeningprogram for tarmkreft må være vevd tett sammen med forskningen, slik at pasientene raskt får dra nytte av ny kunnskap.
Det mener Kreftregisterets forsker Geir Hoff, en av Norges fremste eksperter på tarmkreft og screening.
– Den ultimate oppskriften for hvordan vi screener for tarmkreft har vi ennå ikke funnet. Men vi jobber med så lange tidsperspektiver at vi er avhengige av kontinuerlige forsknings- og utviklingsprosjekter, også dersom tarmkreftscreening skal tilbys som et offentlig program, sier han.
I en nylig publisert vitenskapelig artikkel peker han på hvor viktig pågående forskningsprosjekter rundt tarmkreftscreening er for den generelle kliniske behandlingen av pasienter, siden forskningsstudiene og pilotprosjekter for screening er plassert ute i klinikkene.
Tidkrevende forskning
– Det kan være vanskelig å få finansiert viktige forskningsprosjekter, fordi tidsaspektet for denne type studier er så langt. Det er ikke uvanlig at det kan ta både 10 og 15 års oppfølging i et screeningprosjekt før en kan si noe fornuftig om effekten på kreftforekomst og død, sier han.
Hoff konstaterer likevel at de nordiske landene har vært tidlig ute og bidratt med viktig forskningsbasert kunnskap om tarmkreftscreening. Arbeidet med å etablere screeningprogrammer i disse landene har imidlertid gått langsomt i forhold til andre land med langt lavere forekomst av tarmkreft.
– Med de tidshorisontene vi jobber med, vil det alltid være en lovende screening-metode under utvikling, eller en spennende studie som man gjerne vil se resultatet av før man setter i gang store, varige masseundersøkelser, sier han.
Hoff advarer også om at kunnskapsgapet mellom mengden av «lovende screeningmetoder» og «dokumentert gode metoder» fort kan blir stort – med mindre man gjør forskning til en sentral og integrert del i ethvert screeningprogram for kreft.
– Det finnes flere eksempler på at man har satt i gang store screeningprogrammer, uten at det har fulgt med forskning på effekter eller på hvordan programmet kan utvikles videre. Det er uheldig, sier Hoff.
Han mener at forskningen må ha et design basert på såkalt Comparative Effectiveness Research (CER).
– For at framtidig forskning på screening skal bli så god som mulig, er det viktig at vi innser at vi må skaffe fram de vitenskapelige bevisene innenfor rammeverket av eksisterende screeningprogrammer – og ikke som helt uavhengige studier. På den måten klarer vi å drive utviklingen framover, samtidig som pasientene raskere kan dra nytte av gode resultater, sier Hoff.
Tarmkreftscreening i Norge:
• Foreløpig ikke rutine, men et forprosjekt skal se på nytten av tarmkreftscreening.
Les mer om dette prosjektet her
• Fra 2012 til 2018 inviteres 140.000 kvinner og menn mellom 50 og 74 år til å delta i et pilotprosjekt for masseundersøkelse for tarmkreft.
• Deltakerne er i utgangspunktet friske, men får tilbud om testing, enten av en avføringsprøve, eller ved hjelp av en undersøkelse av tarmen (endoskopi)
• De fleste land i Europa har innført eller planlegger å innføre screening for tarmkreft, i tråd med EUs anbefalinger.
• Tarmkreft er en av våre vanligste kreftformer, med 4000 nye tilfeller hvert år. Overlevelse etter 5 år er på om lag 60 prosent. Norge har en av verdens høyeste forekomster av tarmkreft.
elisabeth.jakobsen@kreftregisteret.no
