Behandlingsdata fra fem nye kvalitetsregistre for kreft
Kreftregisteret publiserte data fra åtte kvalitetsregistre for kreft 6. oktober 2014. Seks av disse registrene ble gitt nasjonal status i 2013 og fem rapporterer for første gang i år. Selv om flere av disse registrene har lav innrapportering av data, håper vi på sikt at de vil gi en dekkende beskrivelse av kvaliteten på kreftbehandlingen ved sykehusene, og også føre til bedre og likere behandling av pasienter uavhengig hvor de bor i Norge, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.
Det er kvalitetsregistrene for prostatakreft og tykk- og endetarmskreft samt seks nye kvalitetsregistre som ble gitt nasjonal status april 2013 som nå utgir årsrapporter. For første gang offentliggjøres data fra kvalitetsregistrene for brystkreft, føflekkreft, gynekologisk kreft, og malignt lymfom/kronisk lymfatisk leukemi. Noen av registrene har data for flere år tilbake, mens andre rapporterer sine første data for 2012. Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft publiserer rapport på sykehusnivå for andre gang, mens det nystartede kvalitetsregisteret for lungekreft først startet med registrering av kvalitetsregisterdata for pasienter diagnostisert i 2014.
God forankring i de kliniske miljøene
Å få gode og relevante behandlingsdata forutsetter en involvering av de som diagnostiserer og behandler pasienter i primær- og spesialisthelsetjenesten. For å få til dette er det opprettet en referansegruppe for hvert enkelt register med representanter fra de kliniske miljøene, inklusivt patologene og Kreftregisteret.
- Referansegruppene gjør her en svært viktig jobb, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret. Ikke bare foreslår de hva som bør innrapporteres til de ulike registrene, men de vurderer også resultatene og avgjør hva som bør inngå i rapporten. Disse fagfolkene gjør en stor innsats for at norsk kreftbehandling skal bli enda bedre.
Store forskjeller i antall behandlingssteder og innrapportering av data
Det har de siste årene vært en utvikling der færre og færre sykehus behandler en rekke kreftformer. Det er f. eks. kun Kun fire sykehus som utreder og har ansvar for behandlingsopplegg for barnekreft i Norge, mens antallet behandlere av føflekkreft er langt høyere og omfatter også i tillegg mange fastleger og hudleger.
- Dette er en betydelig utfordring for oss, både i forhold til innrapportering og presentasjon av behandlingsresultater. Det er betydelig mer krevende å tolke data levert fra mange aktører med store forskjeller i antallet behandlede pasienter, enn der det er få sykehus med et større pasientgrunnlag, sier Bjørn Møller som leder registeravdelingen i Kreftregisteret.
Innrapportering av data varierer også betydelig fra de ulike sykehus til de forskjellige registrene. Dette har flere årsaker både av teknisk og arbeidsmessig karakter.
- Det er nødvendig for oss at vi synliggjør nytten de kliniske miljøene vil ha av komplette behandlingsdata for å sikre kvaliteten på kreftbehandlingen i hele Norge. Slik mener jeg vi kan motivere klinikerne til å ta seg tid til å gi oss flere data, sier Møller.
Det er mange årsaker til at innrapporteringen varierer til det enkelte register. Det er imidlertid klart at mange av klinikere har vanskelig med å få tid til å rapportere data til Kreftegisteret i en travel hverdag. Møller understreker derfor at Kreftregisteret arbeider kontinuerlig med å finne enklere og mer effektive måter å rapportere på, for å øke dekningsgraden for hvert enkelt register.
