- Luftveissymptomer må tas på alvor

Doktorgradsavhandlingen til Anne Frostad ved Kreftregisteret viser blant annet en sammenheng mellom å utvikle lungekreft og tidligere ha hatt luftveisplager.

Doktorgradsavhandlingen til Anne Frostad ved Kreftregisteret viser blant annet en sammenheng mellom å utvikle lungekreft og tidligere ha hatt luftveisplager.

Tekst: Børge Sildnes

Forsker Anne Frostad, foto: Børge Sildnes- Luftveissymptomer er ofte markører på betennelsesprosesser i lunger og luftveier, og kan være til stede før andre kliniske tegn. Det er imidlertid sparsomt med litteratur som ser på sammenhengen mellom slike symptomer og lungekreft, sier stipendiat Anne Frostad.

Frostad disputerer for sin doktorgrad fredag 5. september ved Universitetet i Bergen. Hun er nå ansatt som overlege ved lungeavdelingen på Aker universitetssykehus i Oslo, men avhandlingen er utført ved Kreftregisteret.

Tydelig sammenheng

Avhandlingen så på sammenhengen mellom luftveissymptomer oppgitt på ett tidspunkt og generell dødelighet, dødelighet av hjerte- og lungesykdommer og forekomst av lungekreft de påfølgende 30 årene.

Nærmere 20 000 oslobeboere utgjorde datagrunnlaget for studien. En av studiene viste at 352 av disse - 228 menn og 124 kvinner - fikk lungekreft.

- Vi så en tydelig sammenheng mellom lungekreft og hoste hos begge kjønn, astmaliknende symptomer hos kvinner og pustevansker ved bratt gange hos menn. Denne sammenhengen er til stede også når vi tar hensyn til røykevanene. Jo flere typer symptomer fra lungene, jo større er risikoen for å få lungekreft, sier Frostad.

- Må tas alvorlig

Avhandlingen viser at luftveissymptomer må tas alvorlig. Symptomene kan være tegn på betennelse i lunger og luftveier, og de kan være til stede før andre kliniske tegn til sykdom.

- Hvis denne betennelsen reduseres, kan trolig også dødeligheten minskes, sier Frostad.

Røking er hovedårsak

Røking antas å forklare 80 til 85 prosent av alle tilfeller av lungekreft i de nordiske landene. Mange studier har imidlertid antydet en sammenheng mellom denne kreftformen og ikke-ondartede lungesykdommer, som for eksempel kronisk bronkitt, emfysem og lungebetennelse - også hos ikke-røkere. Og justert for røkevaner, ses det en økt risiko for lungekreft hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

I 2006 fikk 2504 nordmenn kreft i lunge eller luftveier, i følge Kreftregisterets statistikk. Det utgjør én tidel av det totale antallet krefttilfeller dette året.