Sykdomsforløp hos blærekreftpasienter

Blærekreft er den fjerde hyppigste kreftformen blant menn, og mer enn halvparten av pasientene får tilbakefall. Dette fører til regelmessig oppfølging av pasientene. I denne studien skal vi se på sykdomsforløpet for pasienter diagnostisert med blærekreft.

Publisert: 22.08.2017, Sist oppdatert: 13.01.2019

Om prosjektet

Studien tar utgangspunkt i alle blærekreftpasienter diagnostisert fra 1996 og til 2016 og beskriver videre sykdomsforløp for disse pasientene etter den første blærekreftdiagnosen. Denne studien har derfor et kohortdesign.

Vi kobler sammen data fra Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Norsk Pasientregister (2008-2016), og kan på denne måten finne ut når pasientene er diagnostiserte med blærekreft for første gang, detaljer om kreftdiagnosen, om de har fått behandling (og hvilken), hvor ofte de har vært til kontroll og hva resultatet var.

Vi har også mulighet til å undersøke om det er en sammenheng mellom blærekreft og andre sykdommer senere i livet.

En viktig fordel med dette prosjektet er økt kunnskap om sykdomsforløpet ved en
blærekreftdiagnose. Dette kan ha direkte eller indirekte konsekvenser for en mer tilpassetbehandling eller oppfølgingsstrategi for blærekreftpasienter i fremtiden.

Samfunnsnytten er dermed stor fordi resultatene kan føre til en bedre tilpasset oppfølging og behandling av blærekreftpasienter.

Delprosjekt

Prosjektet har fått finansiering fra Extrastiftelsen for en gjennomføre et delprosjekt av studien. Det primære formålet for dette prosjektet er å evaluere og forbedre behandling og oppfølging av pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft (MIBK) i Norge. Les mer om prosjektet her.

Data og personvern

Prosjektet er basert på registerdata, og vi vil ikke være i direkte kontakt med deltakerne.

Deltagelse innebærer ingen aktiv handling fra den enkelte pasient. Det vil således ikke medføre noen skade eller belastning for pasientene inkludert i studien.

Alle opplysningene blir behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. En kode knytter den enkelte pasient til dens opplysninger gjennom en navneliste.

Det er kun autorisert personell knyttet til prosjektet som har adgang til navnelisten, og som kan finne tilbake til den enkelte pasient.

Det vil ikke være mulig å identifisere enkeltindivider i resultatene av studien når disse publiseres.