Reseptbelagte legemidler og risiko for melanom

Melanom er den raskest økende kreftformen i Norge, og Norge har høyest dødelighet i Europa. I denne studien undersøker vi om enkelte legemidler kan påvirke immunforsvaret og følsomhet for UV-stråling, som i sin tur kan påvirke utvikling av føflekkreft.

Sist oppdatert: 16.10.2020

Bakgrunn for studien

I løpet av de siste fem årene (2012-2016) økte forekomsten av melanom (føflekkreft) i Norge med over 23%, sammenlignet med perioden 2007-2011. I tillegg til at dette er den raskest økende kreftformen i Norge, har Norge den høyeste dødeligheten av melanom i Europa.

Den viktigste risikofaktoren er intens ultrafiolett (UV) stråling fra sol, og endrende solingsvaner i befolkningen er nok hovedårsaken til den sterkt økende forekomsten.
Enkelte legemidler påvirker immunforsvaret samt følsomhet for UV-stråling, og kan derfor også ha betydning for utvikling av melanom. Aktuelt i denne sammenhengen er immundempende, antidepressive og blodtrykksregulerende legemidler. Antall personer som mottar disse legemidlene er økende i Norge. I 2015 var det over 100 000 nordmenn som brukte immundempende legemidler, mens ca. 300 000 brukte antidepressive og 800 000 brukte blodtrykksregulerende legemidler.

Design og formål

Studien er basert på data fra Kreftregisteret, Folkeregisteret, Reseptregisteret og Medisinsk Fødselsregister. I tre kasus-kontroll-studier vil vi undersøke hvorvidt de respektive legemiddelgruppene har sammenheng med risiko for melanom.

Alle nye tilfeller av melanom i perioden 2007-2015 (n=14 000) samt 140 000 matchede kontroller inngår i studien. Vår hypotese er at de tre overnevnte legemiddelgruppene øker risikoen for melanom via påvirkning av UV-sensitivitet og immunologiske mekanismer. Vi kontrollerer for faktorer som alder, kjønn og UV-stråling via bosted, samt paritet.

Studiemål

Studien forventes å gi ny og viktig kunnskap om potensielle risikofaktorer for føflekkreft og kan få stor betydning for bedre og mer målrettet forebygging av denne sykdommen gjennom identifiseringen av risiko-personer. Resultatene vil også være viktig med hensyn til trygg bruk av legemidler for den enkelte.

Delprosjekt 

Delstudie 1 En stor Europeisk samarbeidsstudie fant i 2012 at stress, depresjon og stress var assosiert med økt forekomst av melanom. Biologiske effekter av depresjon kan promotere kreftutvikling. På den andre siden viser laboratoriestudier at antidepressiva kan hemme melanom-utvikling. Dette er den første observasjonelle studien som har undersøkt sammenhengen mellom bruk av antidepressive legemidler og risiko for melanom. Vi sammenlignet ikke-brukere (≤1 resepter) med moderat bruk (2-7 resepter) og høyt bruk (≥8 resepter). Vi fant at høyt bruk (≥8 resepter) var assosiert med redusert melanomrisiko, for begge kjønn, aldersgrupper >50 år, alle melanomtyper, lokalt stadium og tumorlokalisasjon på trunkus, arm og ben. Men, dette gjaldt bare for de som bor i regioner med middels eller høy UV-stråling, ikke der hvor UV-strålingen er lav (i nord). Dette kan ha minst to forklaringer: 1) Biologiske mekanismer indusert av antidepressiva som hemmer melanomutvikling eller 2) redusert UV-eksponering blant de som bruker disse legemidlene. 

Delstudie 2 Vi har studerer hvorvidt bruk av immundempende legemidler og systemiske kortikosteroider er assosiert med risiko for melanom. Vi fant at bruk av immundempende legemidler (≥8 resepter) var assosiert med 50% økt risiko for melanom, for alle melanomtyper. Høyest risiko fant vi for legemidler som brukes etter organtransplantasjon (doblet risiko). Vi fant ingen sammenheng for bruk av kortikosteroider. Resultatene indikerer at brukere av immundempende legemidler vil kunne ha nytte av regelmessige hudkontroller og særlig forsiktighet med hensyn til soleksponering.

Delstudie 3 undersøker sammenhenger mellom ulike grupper av blodtrykksregulerende legemidler og overall melanomrisiko, samt potensielle forskjeller mellom kjønn, aldersgrupper, ulike melanomtyper, stadium og lokalisasjon på kroppen, for å avdekke hvorvidt assosiasjoner kan forårsakes økt UV-sensitivitet eller andre mekanismer.

Prosjektstatus

Arbeid med delstudie 3 pågår og forventes ferdigstilt høst 2020. PhD kandidaten forventes å levere sitt gradsarbeid i November 2020, med disputas vår 2021.

Publikasjoner

Berge LAM, Andreassen BK, Stenehjem JS, Heir T, Furu K, Juzeniene A, Roscher I, Larsen IK, Green AC, Veierod MB, Robsahm TE (2020)
Use of Antidepressants and Risk of Cutaneous Melanoma: A Prospective Registry-Based Case-Control Study
Clin. Epidemiol., 12, 193-202, DOI 10.2147/CLEP.S241249

 

Berge LAM, Andreassen BK, Stenehjem JS, Larsen IK, Furu K, Juzeniene A, Roscher I, Heir T, Green A, Veierød MB, Robsahm TE (2019)
Cardiovascular, antidepressant and immunosuppressive drug use in relation to risk of cutaneous melanoma: a protocol for a prospective case-control study
BMJ Open, 9 (2), e025246
DOI 10.1136/bmjopen-2018-025246, PubMed 30787091

Berge LAM, Andreassen BK, Stenehjem JS, Heir T, Karlstad Ø, Juzeniene A, Ghiasvand R, Larsen IK, Green AC, Veierød MB, Robsahm TE. Use of immunomodulating drugs and risk of cutaneous melanoma: A nationwide nested case-control study. Resubmitted after review to Clin Epidemiol September, 2020.

 

Les mer om Kreftregisterets forskning på legemidler her.